Norsk Kulturråd trakk denne uka norske Le Monde diplomatique ut av pressestøtten. La meg som månedsavisas tidligere grunnlegger antyde at deres utvalg, ledet av medieprofessor Helge Rønning, har utvist dårlig dømmekraft ved å kreve «originalbidrag på norsk».

Kulturrådets direktør Vigdis Moe Skarstein understreket at de virkelig diskuterte virkningen av utvalgets nye retningslinjer overfor mediemangfold og ytringsfrihet, før vedtaket ble fattet. Men «norskheten» i vedtaket trosser hovedformålet om å ha ukes- og månedsaviser «med ulik kulturell og samfunnsmessig betydning.»

Etter først å ha brukt ti år på å etablere Morgenbladet som en kulturavis, publiserte jeg og støttespillere en internasjonal avis i 2003 – motivert av tabloidiseringen av norsk dagspresse og nedlagte korrespondentnett. Norske Le Monde diplomatique ble også drevet som en idealistisk non-profit avis. Med Norsk kulturråds støtte på 15 prosent – ikke engang én årslønn – dekket vi kostnadene med et skrik.

Le Monde diplomatique har nå klart å bygge opp et apparat som evner å oversette til norsk de sammensatte kulturelle og politiske formuleringene man vanligvis finner i internasjonale mer intellektuelt samfunnsbevisste aviser. Dessuten har månedsavisen et kulturbilag med etterspurte politisk-filosofiske refleksjoner, og dyptpløyende medie- og filmkritikk.