Kulturvokternes Danmark

De danske sosialdemokratenes største feil er at de trodde de kunne bremse velgerflukten til Dansk Folkeparti ved å snakke dem etter munnen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommentar: Mitt ærend er å ta et oppgjør med venstresidens strategier i debatten om de etniske minoritetenes rolle i Danmark. Utgangspunktet mitt er ganske enkelt at vi som har en annen etnisk bakgrunn enn dansk ikke har behov for medlidenhet. Vi trenger heller ikke å få vite at vi bare skal tilpasse oss. Det vi har behov for, er rett og slett å bli respektert som likeverdige borgere.

Venstresiden har hittil ikke vært flinke nok til å være en motvekt til høyresiden i den danske integrasjonspolitiske debatten. Mange venstreorienterte mennesker har vært for raske til å putte etniske minoriteter ned i en stor kasse med betegnelsen «ofre». Uansett om man snakket om torturofre, analbetiske bønder eller velutdannede tannleger. Denne velmente sympatien står i veien for debatten om hva det er som skjer i det danske samfunnet, og hvilke endringer som er nødvendige.

Og den er til hinder for at vi som er de nye borgerne i Danmark skal kunne delta i debatten på likeverdig vis.

Ingen kulturer er uforanderlige. Heller ikke den danske. Men innvandringsdebatten har vært preget av det jeg kaller kulturvoktere. Og de finnes i alle politiske partier. De nasjonale kulturvokterne er redde for den innflytelsen nydanskene har på den danske kulturen, og ser helst at den oppbevares i et lufttomt rom. De humanistiske kulturvokterne har, i misforstått respekt for andre kulturer, ikke villet blande seg i om mennesker fra andre kulturer skal få lov til slå sine barn, for eksempel.

Kulturvokternes oppfattelse av uforanderlighet har det til felles at de er langt fra den virkeligheten der dansker med forskjellige etniske bakgrunner møter hverandre. Og deres oppfattelse brukes som unnskyldning for å ikke ta de politiske beslutninger som er nødvendige for at landet skal kunne utvikle seg på en ordentlig måte til det mangfoldssamfunnet det uansett er på vei til å bli.

Begge slags kulturvoktere finnes på den danske venstresiden. Og hvis venstrefløyen ikke tar et oppgjør med sine kulturvoktere, er faren at flere lar seg lokke av sosialdemokratiets assimileringsstrategi. Det er farlig, fordi den har overbevist mange om at innvandringen gir uoverstigelige problemer for samfunnet, i stedet for å bygge bro mellom dansker med forskjellig bakgrunn. Den sosialdemokratiske assimileringsstrategien bygger på den forutsetning at hvis man utvisker etniske og kulturelle forskjeller, slik at vi alle sammen kan likne mest mulig på hverandre, kommer vi til å takle de multikulturelle utfordringene på beste vis.

Sosialdemokratiets forslag når det gjelder barneskolen er et eksempel på denne strategien. De vil spre de tospråklige elevene til skoler som ligger langt fra der de bor, fordi man anser tospråklige for å være et problem framfor en ressurs. En mer offensiv strategi kunne være å sette fokus på de elevene som ikke snakker dansk ved skolestart, for eksempel ved å tilby bedre språkundervisning allerede i barnehagealderen.

Sosialdemokratiets boligpolitikk er et annet eksempel. Den går ut på at nydansker skal spres, bare fordi de har en annen etnisk bakgrunn enn dansk.

BEMERKELSESVERDIG: Det er ikke spesielt bemerkelsesverdig at Danmark har fått et høyrefløyparti som Pia Kjærsgaards (bildet) Dansk Folkeparti. Det som er uvanlig, er at en så stor del av de danske politikerne, også sosialdemokratiske, har overtatt partiets retorikk, skriver Kamal H. Kureshi. Foto: Per Frede Eilertsen
BEMERKELSESVERDIG: Det er ikke spesielt bemerkelsesverdig at Danmark har fått et høyrefløyparti som Pia Kjærsgaards (bildet) Dansk Folkeparti. Det som er uvanlig, er at en så stor del av de danske politikerne, også sosialdemokratiske, har overtatt partiets retorikk, skriver Kamal H. Kureshi. Foto: Per Frede Eilertsen Vis mer

Det har ført til at familier splittes, og det har ført til absurditeter som at en professor i økonomi ble sendt til Skagen, hvor han med sin utdannelse aldri vil kunne finne et passende arbeid. Eller den torturrammede kosovoalbaneren som ble plassert i Esbjerg langt fra alle torturbehandlingssentre. Alt sammen for å tynne ut og usynliggjøre befolkningens mangfoldighet.

Det er ikke spesielt bemerkelsesverdig at Danmark har fått et høyrefløysparti som Dansk Folkeparti. De fleste andre europeiske land har noe liknende. Det som er uvanlig, er at en så stor del av de danske politikerne, også sosialdemokratiske, har overtatt partiets retorikk. Dette gir Dansk Folkeparti en troverdighet som høyresiden i de fleste andre europeiske land ikke har. Og de danske holdningene møtes med undring og kritikk i andre land. Europarådets rasismeovervåkingssenter rettet skarp kritikk mot de danske sentrumspartiene i en rapport som kom i 2006: «ECRI er spesielt bekymret for den innflytelsen som disse sterkt høyreorienterte partiene utøver på sentrumspartiene. Av frykt for å miste velgerstøtte fra de delene av befolkningen som antas å være fiendtlig innstilt overfor utlendinger, er de sistnevnte partiene tilbøyelige til å benytte en retorikk som skildrer ikke-dansker som et problem i det danske samfunnet, og slik medvirker til å skape et klima av fremmedhat og intoleranse.»

Sosialdemokratenes største feil er at de trodde de kunne bremse velgerflukten til Dansk Folkeparti ved å snakke dem etter munnen. Når de sosialdemokratiske ministrene støtter opp om Dansk Folkepartis uttalelser, og i alle fall ikke går mot dem, påtar de seg et medansvar for det eksisterende bilde av nydanskene som «de fremmede», som en trussel mot det danske samfunnet. Dette bilde skaper frykt og fiendtlighet, så dansker blir redde for å få nydanske kolleger eller nydanske klassekamerater på skolen der barna går. For ikke å snakke om flyktningelandsbyer i deres lokalområde. Vi har allerede sett eksempler på at denne frykten har ført til brannattentater og andre angrep på nydansker.

Man behøver ikke være venstreorientert for å se det fornuftige i etnisk likestilling. Etnisk likestilling er altså ikke i seg selv et venstreorientert prosjekt. Men noen må ta opp kampen mot fordommer og uvitenhet. Og den oppgaven synes jeg det vil kle venstrefløyen å påta seg. Der kulturvokterne higer etter kulturell stillstand, må en ny dansk strategi for etnisk likestilling gi rom til kulturell utvikling med plass til forskjellighet. Det progressive Danmark blir nødt til å ta et oppgjør med kulturvokterne, også de som finnes på venstrefløyen, og arbeide for en offensiv etnisk likestillingsstrategi som kan skape den nødvendige romsligheten i det danske samfunnet.

Kulturvokternes Danmark