Kun Kursk-rykter truer Norge

Om absolutt alt skulle gå galt under Kursk-hevinga, er det likevel ingen fare for Norge eller fisken i Barentshavet. Det lover Ole Harbitz i Kriseutvalget ved atomulykker. Men rykter kan gi fiskerinæringa en alvorlig knekk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Mye kan gå galt under hevinga. Det verste er om alt lekker fra atomreaktorene samtidig. Men selv ved et slikt utenkelig skrekk-scenario, vil det ikke være helsefarlig i Norge, sier Kriseutvalgs-leder Ole Harbitz.

Det norske Kriseutvalget ved atomulykker møttes i dag i forbindelse med Kursk-hevinga som startet denne uken. De vil følge den to måneder lange hevings-operasjonen svært nøye, men ikke fordi norskekysten kan bli truet av selvlysende fisk og tunge atomskyer.

Kan ødelegge for norske fiskere

Se data-animasjonen som viser hvordan Kursk skal heves fra havbunnen og fraktes til Murmansk.

Les mer på infosida til nederlandske Mammoet som har ansvaret for Kursk-hevinga.

- Hvis alt går galt, vil fisken i Barentshavet i verste fall få et radioaktivt innhold tilsvarende 50 til 100 bequerell per kilo fisk. Vi tillater salg av fisk som inneholder opptil 600 bequerell, sier Harbitz til Dagbladet.no.

- Representerer Kursk-hevinga ingen fare for Norge?

- Vi ønsker ikke noe radioaktivt utslipp i havet, men dette vil uansett ikke bli et helseproblem. Det vi kan få er et problem med omdømmet til norsk fisk. Verdens fiskemarked er kjempefølsomt, og rykter om radioaktiv norsk fisk kan få store konsekvenser for fiskerinæringa.

Kan stenge fiskefelt

Kriseutvalget er skuffet og forbauset over at russerne ikke ønsker norsk hjelp med miljøovervåkinga på havaristedet. Norske myndigheter tar på egen hånd prøver av vann, luft og fisk helt ved russer-grensa i Barentshavet. Foreløpig tyder alt på at atomreaktorene i ubåten ikke lekker.

- Hva gjør Norge dersom det blir radioaktive utslipp?

- Det eneste aktuelle tiltaket er å stenge av havområder for fiske. Selv ubetydelig forurensing er et norsk problem på grunn av omdømmet til fiskerinæringa.

Harbitz har ikke gitt opp å få være med på russisk side før selve hevinga starter i midten av september. De har allerede hatt to møter med russerne og håper å møte mer forståelse under møtet de skal ha midt i august.

Stoler på russerne

Dykkerskipet Mayo

  • 90 meter langt og 18 meter bredt
  • To dykkerklokker
  • Mannskap på 80 - deriblant flere nordmenn
  • Britiske, amerikanske og russiske dykkere
  • Annen info: Bygget 1987, registrert i Bahamas, 12 knot, 4294 bruttotonn

- Vi har fått vite lite av russerne om hva som kan gå galt. Det kan virke som om de norske selskapene som bistår i operasjonen har fått mer informasjon enn oss, sier Harbitz.

Derfor inviterte de i dag admiral Einar Skorgen som er infoansvarlig for Grimstad-selskapet DSND Subsea. Han fortalte dem hvordan hevinga skal foregå.

- Jeg tror russerne har fortalt oss det de vet om Kursk, sier Skorgen til Dagbladet.no.

Den norske dykkerbåten Mayo ankom havaristedet i helga, og sendte søndag ned en undervannsrobot for å rekognosere vraket.

- Dette er nå avsluttet og de fant ingenting overraskende, sier Skorgen etter å ha pratet med Mayo-skipperen i ettermiddag.

Alt går etter planen

Nå starter blåseoperasjonen hvor de skal fjerne slam rundt ubåten. I løpet av de nærmeste dagene blir de første dykkerne sendt ned for å inspisere ubåten som sank 12. august i fjor.

- Russerne har vært om bord og fortalt hva vi ser på videobildene fra undervannsroboten. Så langt går alt etter planen og forholdene på stedet er utmerkede, opplyser Skorgen.

Kursk-hevinga er hovedsaken på russiske nyheter for tida, og tv-selskapet NTV fulgte dagens pressekonferanse i Kriseutvalget.

- Russere flest vil bare at Kursk-saken skal være over. De ønsker at sjømennene skal få en verdig begravelse og håper at vraket vil gi svar på hva som forårsaket ulykken, sier tv-reporter Andrey Cherkasov til Dagbladet.no.

En russisk båt tok med seg pressen ut til havaristedet i dag, og verdenspressen vil få tilgang på bilder under hele operasjonen.

Slik heves ubåten Kursk

  • Dykkerskipet Mayo ankom havaristedet forrige helg. De første dagene går med til målinger og forberedelser.
  • Rekognoseringsdykkene er svært viktige. Ubåten og området rundt skal kartlegges grundig med tanke på eksplosiver. Alt farlig materiell må fjernes.
  • Prammen Giant blir trukket fra Nederland med sageutstyr. To hydrauliske maskiner blir festet på hver side 20 meter fra Kursk. En wire mellom disse skal sage løs den ødelagte baugen på Kursk som skal bli liggende igjen på bunnen.
  • Ingen dykkere vil være i vannet under saginga i tilfelle wiren treffer uoppdagete eksplosiver.
  • Mest mulig slam blåses bort for at ubåten ikke skal suges fast til bunnen under hevinga.
  • Dykkerne borer 26 hull gjennom to skrog, og stålwire med hydrauliske plugger festes i hullene.
  • Giant har 26 hydrauliske løfteanordninger som styres via data. Det kan være 2 meter høye bølger uten at det påvirker arbeidet. Kursk blir heist opp og hektes fast til Giant.
  • Prammen med ubåten blir så dratt til havn i Murmansk. To pongtonger hever prammen slik at den kommer helt inn til dokkinga.
  • Kursk plasseres på puter, og Giant trekker seg ut.
  • Dykkerne skal ikke inn i ubåten, og planen er at de gjenværende 106 likene skal hentes ut i havn.
- INGEN HELSEFARE: Ole Harbitz i Kriseutvalget forsikrer at radioaktive lekkasjer ikke vil nå norskekysten. Det hjelper likevel lite hvis fiskekjøpere rundt om i verden tror norsk fisk er radioaktiv.
STOLER PÅ RUSSERNE: - Jeg tror russerne har gitt oss all informasjonen de har om reaktorrommet i ubåten, sier admiral Einar Skorgen som representerer det norske selskapet som utfører undervannsarbeidet under hevinga.