Ikke-binær:

- Kunne aldri satt meg selv i denne situasjonen

Ask Flakstad (37) må selv punge ut for brystoperasjon.

IKKE-BINÆR: 37 år gamle Ask Flakstad identifiserer seg verken som mann eller kvinne. Foto: Privat
IKKE-BINÆR: 37 år gamle Ask Flakstad identifiserer seg verken som mann eller kvinne. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Folk har en tendens til å blande kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og legning. De har ikke noe med hverandre å gjøre, sier Ask Flakstad (37) til Dagbladet.

37-åringen fra Oslo er bosatt på Teie i Vestfold og Telemark. Hen har et maskulint kjønnsuttrykk, men identifiserer seg ikke som en mann. Heller ikke kvinne.

Ask er ikke-binær.

«Så fin sønn du har»

Hen har hele livet gått under betegnelsen «guttejente». Og da Ask som niåring stolt viste fram et bilde av Sissel Kyrkjebø til frisøren, og pekte på den korte sveisen, var det så å si «gjort».

- «Så fin sønn du har», fikk mamma høre. Og det var helt greit for min del. Jeg var mye mer komfortabel med å være maskulin, forteller Ask.

37-åringen fikk tidlig frysninger av feminine tilnærminger. Etter hvert begynte tankene å sirkulere omkring begrepet «transmann».

Ask begynte på utredning hos distriktspsykiatrisk senter (DPS).

- Jeg fant ut at jeg ikke var transmann. Det var gjennom sosiale medier jeg kom over ikke-binær. Da falt alle brikkene på plass. Det var «meg».

Ifølge Store norske leksikon betyr ikke-binær ikke-todelt. Begrepet brukes oftest om personer som ikke opplever seg selv verken som kvinne eller mann. Studier tyder på at gruppen mennesker som definerer seg utenfor tokjønnsmodellen - og som identifiserer seg som ikke-binære - er i vekst.

Mer maskulin enn feminin

Ask forteller at hen heller mer mot det maskuline enn feminine, men at hen plutselig kan få lyst til å sminke seg med mørk øyenskygge en kveld.

For to år siden ble navnet juridisk endret til Ask.

- Jeg hadde vært ukomfortabel med fødenavnet mitt lenge. Og så tar det tid å finne ut av hva man ønsker å hete. Jeg har alltid vært opptatt av norrøn mytologi. Ask var faktisk et forslag fra venninnen min, forklarer 37-åringen.

Ukomfortabel i egen kropp

Ask identifiserer seg ikke med brystene sine. De passer verken kroppen eller sjela, skriver hen selv på Facebook.

I et innlegg publisert 26. oktober åpner hen opp om ønsket om å fjerne brystene for godt:

«Det er ikke så lett å puste. Det strammer rundt brystet, jeg får den nesten ikke av og på, og sømmene går opp. Jeg kan ikke gå ut døra uten, for da blir alt helt feil. Så har jeg gnagsår pga. den så går jeg ikke ut», skriver Ask.

Hver morgen tar hen på seg en såkalt «binder». Dette er en slags topp som skal gjøre brystene flate, slik at puppene «forsvinner».

«Det er et klesplagg, en slags topp jeg har på, så det ikke skal synes at jeg har bryster. For de passer ikke. Ikke på kroppen, ikke i sjela, og ikke for den jeg er. Det er vanskelig å trene, får ikke trukket pusten ordentlig. Jeg får sår, og jeg vil ikke dra og bade. Og jeg elsker å bade.»

Får ikke tilbud

Ettersom 37-åringen er ikke-binær - altså verken kvinne eller mann - gir ikke staten støtte til operasjonen, som ifølge Ask koster om lag 65 000 kroner.

- Jeg kunne sagt at jeg ville begynne på full dose testosteron og at jeg identifiserte meg som mann. Da ville jeg fått operasjonen gratis. Men vi som er ikke-binære får ikke støtte til noe annet enn psykologhjelp. Vi har en annen kjønnsidentitet enn «det vanlige», forklarer hen, og presiserer:

- Alt er normalt, men alt er ikke like vanlig.

For å kunne betale for drømmeoperasjonen, skrev Ask det nevnte innlegget på Facebook. Hen ønsket å ta på seg småjobber for både kjente og ukjente mot en liten slant.

- Planen var å finansiere operasjonen ved å utføre småjobber, men det har virkelig blitt noe helt annet. Jeg har et fantastisk nettverk, og folk har både sponsa og donert. Jeg har tatt noen småjobber, men majoriteten vil bare hjelpe meg, forklarer hen.

- Vi faller mellom to stoler

Ask ønsker å stå fram i media for å sette lys på ikke-binære.

- Det har vært mer synlighet rundt transkvinner- og menn. Men all transkamp er transkamp. Og under der går vi alle som føler oss utenfor tokjønnsmodellen. Vi er mange som faller mellom to stoler, sier hen, og fortsetter:

- Vi ber ikke om noe annet enn å få lov til å gjøre det alle andre gjør, uten å føle skam og utrygghet.

Ask forteller at hen har fått spydige kommentarer som «du har valgt dette selv».

- Hvem er det som ville ha valgt dette selv? Jeg hadde aldri valgt å frivillig sette meg selv i en så vanskelig situasjon hvor hver dag er en kamp, påpeker hen.

Gir det et ansikt

På innsamlingsnettstedet Spleis har både kjente og ukjente samlet inn over halve summen til operasjonen.

- Det er mange som har kontakta meg og spurt om råd. Hvis to personer ser innlegget mitt og vet at de ikke er alene, er alt verdt det. Jeg har råd til å stå fram og gi det et ansikt.

17. november skal Ask på sin første konsultasjon hos legespesialist i generell kirurgi og plastisk kirurgi, Halfdan Vier Simensen (70).

Simensen forteller om økende antall henvendelser fra ikke-binære.

- Det er tydelig at flere og flere klarer å definere seg selv og finner ut hvor de er på skalaen. Vi har sett en økning de siste to til fire åra, sier kirurgen til Dagbladet.

Dysfori for bryst

Han påpeker at det gjennomgående for ikke-binære er dysfori for puppene.

- Ikke-binære blir av andre oppfattet som transpersoner. Det er feil. Dette er personer som ikke ønsker verken testosteron eller underlivskirurgi. Underlivet opptar dem i mindre grad. De har imidlertid veldig negative følelser for brystene sine og klemmer dem flate med «binder».

Han forklarer at det ikke foreligger noen farer ved å bruke «binder». Likevel opplever mange plagget som ekstremt ubehagelig.

- Det gnager og er varmt. Det er vanskelig å trene i en slik topp. De fleste er ikke glad i å bruke «binder», men de er enda mindre glad i brystene sine.

- Havner i gråsonen

Simensen har i løpet av de siste 30 åra utført mer enn 12 000 operasjoner og er kjent for å ha operert flest transseksuelle personer i Norge innenfor privat helsesektor.

Aller helst ønsker Simensen å bruke ordet kjønnsinkongruens framfor transseksuelle.

- Det er mye forvirring omkring ordbruk. Moderne oppfatning er at det finnes mennesker som opplever at de ikke passer inn i en et tradisjonelt kjønnsmønster. Se det gjerne som en gråtonet skala fra sort til hvitt. Det er mange nyanser grått imellom.

Han forklarer at kjønnsinkongruens inkluderer alle, og at trans ofte forbindes historisk bare med svart-hvitt-transformasjon.

- Jeg har hatt mange pasienter som forteller at det tok lang tid å finne seg selv og sette navn på ting. De føler på sin inkongruens over år og konkluderer med at de ikke er det de biologisk er født som, men heller ikke det motsatte.

Får ikke tilbud

Kirurgen forteller at behandlingsapparatet i Helsevesenet ble konstruert for den tradisjonelle transoppfatningen. De imellom faller utenfor.

- Helsedirektoratets nye, inkluderende nasjonale retningslinjer for behandling skiller imidlertid ikke på denne måten. Juridisk sett holdes de ikke-binære således utenfor på et tvilsomt grunnlag.

- Tradisjonelt har det bare vært Rikshospitalet som skulle stille diagnoser og forestå behandling. Selv om det er vedtatt at behandlingen skal ned på et «lavere omsorgsnivå», går prosessen svært langsomt, og de ikke-binære faller helt utenfor med tanke på kirurgiske eller hormonelle tilbud, sier Simensen og forklarer at internasjonal dokumentasjon viser at ikke-binære er tjent med behandling.

Han påpeker den lange ventetida og kapasitetsproblemet i den offentlige sektoren.

- Jeg utreder ikke, det er ikke mitt kompetansefelt. Det må psykologene stå for. Men jeg opererer og har vel alene kortet ned ventetida for de tradisjonelle transpersonene på Rikshospitalet med flere år. For de ikke-binære er jeg i praksis den eneste hjelpen de finner.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer