MISTET BIRGITTE: Jarl Robert Christensen mistet sin datter Birgitte Smetbak på Utøya den 22. juli i fjor. Hun ble skutt i skulderen og kneet, og Christensen tror hun kunne overlevd skadene om hun hadde fått raskere medisinsk hjelp. Foto: Privat
MISTET BIRGITTE: Jarl Robert Christensen mistet sin datter Birgitte Smetbak på Utøya den 22. juli i fjor. Hun ble skutt i skulderen og kneet, og Christensen tror hun kunne overlevd skadene om hun hadde fått raskere medisinsk hjelp. Foto: PrivatVis mer

- Kunne Birgitte vært reddet?

Jarl Robert Christensen tror hans datter kunne overlevd dersom helsearbeidere hadde sluppet til skadestedet ved Utøya tidligere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går la helsedirektoratet fram sin vurdering om helsevesenets innsats under terrorattentatene i regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli i fjor. Her ble det blant annet lagt vekt på at de første helsearbeiderne som kom til Utvika denne ettermiddagen, ble holdt unna skadestedet som følge av en sikkerhetsvurdering fra politiet.

Jarl Robert Christensen, som mistet dattera Birgitte Smetbak på Utøya, har tenkt mye på hva som kunne vært annerledes om dette ikke hadde skjedd. Datteren hans ble ifølge tiltalen skutt i skuderen og i kneet, og hun var en av de første som ble truffet.

- Hadde helsearbeiderne kommet seg over på øya tidligere, kan det hende min datter fremdeles hadde vært i live, sier Christensen til Dagbladet.

- Gjorde det de kunne Han understreker at han ikke retter noen som helst form for kritikk mot helsearbeiderne som rykket ut til Utvika den 22. juli.

- De gjorde, etter mitt skjønn, alt de kunne gjøre. De var til og med villige til å reise over til Utøya med en gang, men fikk ikke lov av politiet, sier Christensen.

- Og det er dette jeg er så kritisk til. Jeg tror mange ungdommer døde fordi det tok for lang tid før de fikk medisinsk hjelp, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at familien i etterkant har fått vite at datteren Birgitte døde rundt klokka 19.30 den 22. juli i fjor.

- Det var da hun skulle fraktes fra Kafébygget på øya og over til fastlandet. Hadde hjelpearbeidere kommet over til øya før dette, hadde sjansene for at hun overlevde vært større, mener han.

Livreddende førstehjelp I rapporten fra helsedirektoratet anslås det at «manglende tilgang til skadestedet var den mest begrensende faktoren når det gjelder helsetjenestens evne til å yte helsehjelp under Utøya-aksjonen»,

Dette medvirket også at det i all hovedsak var polititjenestemenn som kunne yte livreddende førstehjelp på øya.

LA FRAM RAPPORTEN: 
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen la i går fram rapporten om av helsesektorens innsats etter terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.
Foto: Erlend Aas / Scanpix
LA FRAM RAPPORTEN: Helsedirektør Bjørn Inge Larsen la i går fram rapporten om av helsesektorens innsats etter terrorhendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Foto: Erlend Aas / Scanpix Vis mer

Christensen hevder at andre overlevende på øya ha fått beskjed av politiet om å passe på hans hardt skadde datter da hun lå i Kafebygget.

- De som satt med min datter ble beordret av politiet til å passe på henne. Det synes jeg er spesielt, sier han.

FORNØYD: -Jeg er svært fornøyd med at rapporten konstaterer at det helsemessig ble gjort en god innsats 22. juli, sier Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen til Dagbladet. 
Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
FORNØYD: -Jeg er svært fornøyd med at rapporten konstaterer at det helsemessig ble gjort en god innsats 22. juli, sier Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen til Dagbladet. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix Vis mer