Russlands invasjon av Ukraina:

- Kunne ha fått mer

Tre måneder før invasjonen, sendte Russland en kravliste til Nato. Hadde Russland fortsatt forhandlingene, kunne de ha oppnådd langt mer enn de kan nå, mener norsk ekspert.

KRAV: Før invasjonen av Ukraina, rettet Vladimir Putins Russland en rekke krav til Nato for ikke å eskalere situasjonen. Hadde de fortsatt forhandlingene, kunne de ha fått flere innrømmelser enn de vil få nå etter invasjonen, mener ekspert. Foto: Reuters / NTB
KRAV: Før invasjonen av Ukraina, rettet Vladimir Putins Russland en rekke krav til Nato for ikke å eskalere situasjonen. Hadde de fortsatt forhandlingene, kunne de ha fått flere innrømmelser enn de vil få nå etter invasjonen, mener ekspert. Foto: Reuters / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

For nøyaktig ett år siden lørdag publiserte utenriksdepartementet i Russland et utkast til en avtale mellom Russland og Nato.

I utkastet stilte Russland en rekke krav til Nato for ikke å eskalere konflikten med Ukraina. De fleste var helt urealistiske, men på noen områder var det rom for forhandling mellom Nato og Russland.

SKÅLER: Torsdag møtte Russlands president Valdimir Putin flere russiske offiserer under en prisutdeling i Kreml. Under en kort tale, skåler presidenten etter å ha sagt at han ikke kommer til å stoppe angrepene mot ukrainsk infrastruktur. Video: Ivan Larsson / NTB. Vis mer

Nato og alliansens 30 medlemsland var villige til å gi Vladimir Putins regime en rekke innrømmelser, viser lekkede Nato-dokumenter den spanske avisa El País publiserte seinere.

- Nato la fram en ganske omfattende pakke som ville ha imøtekommet Russlands faktiske sikkerhetsinteresser. Hadde forhandlingene fortsatt den gangen, ville Russland ha kunne fått til enda mer enn de kan få til nå, sier Arne Bård Dalhaug, pensjonert generalløytnant og tidligere sjef for Forsvarsstaben, til Dagbladet.

AVGJØRENDE: Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen tror dette kan bli avgjørende for hvem som går seirende ut av kirgen i Ukraina. Vis mer

- Absolutt mulig

Bare tre måneder etter at Russland publiserte avtaleutkastet, gikk Vladimir Putins brutale krigsmaskin til en fullskala invasjon av Ukraina 24. februar i år.

Det russiske myndigheter antakelig antok ville være en kort militær intervensjon, har i stedet blitt en hengemyr hvor russiske styrker har gått på det ene store nederlaget etter det andre.

Seinest i november måtte Russland trekke seg ut av byen Kherson, den eneste fylkeshovedstaden de klarte å ta okkupere etter invasjonen. Noen måneder i forveien ble de drevet ut av Kharkiv fylke.

Da russiske myndigheter publiserte avtaleutkastet, hadde de plassert over 100 000 russiske styrker langs den ukrainske grensa til både Belarus og Russland.

De hevdet også - hardnakket - at de ikke hadde noen planer om å invadere Ukraina, og hånet sågar vestlige land som advarte om at Vladimir Putin kunne gå til krig mot Ukraina når som helst.

I ettertid er det lett å tenke at også det russiske avtaleutkastet fra desember, og forhandlingene mellom Nato og Russland som fulgte, var en skinnprosess fra russisk side, mener pensjonert generalløytnant Dalhaug.

- Det er absolutt mulig at det var en skinnprosess, men det kommer selvsagt ingen til å bekrefte. Det kan godt være at beslutningen om å gå til krig allerede var tatt på dette tidspunktet, sier han.

FLAMMEHAV: Flere videoer i sosiale medier viser en voldsom brann i etterkant av angrepet mot en russisk base i den okkuperte byen Melitopol, sør i Ukraina. Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet TV Vis mer

- Totalt urealistiske

Det som kan tale for at for Russland igangsatte en skinnprosess, var nettopp konsekvensene av forslagene i avtaleutkastet, mener Dalhaug.

- I praksis ville Russland gjeninnføre Jalta-avtalen og gjenetablere innflytelsessfærer, sier Dalhaug.

Jaltaerklæringen var en avtale mellom USA, Storbritannia og Sovjetunionen som bidro sterkt til delingen av Europa etter andre verdenskrig.

- Mange av forslagene var totalt urealistiske, og det må også Russland ha visst. Da er vi ved roten til det fundamentale problemet: Russland mener av en eller annen underlig grunn til at de har retten til å diktere eller intervenere i demokratiske prosesser i andre land, sier Dalhaug.

I enkelte av forslagene var det imidlertid rom for å forhandle, og det viste også Natos medlemsland vilje til da de bak lukkede dører svarte på Russlands kravliste.

- Russland ble tilbudt et ganske omfattende utgangspunkt for en forhandling. Nato og USA sa seg villige til å diskutere tillitsskapende tiltak, nedrustning, til og med hvor styrker skulle utplasseres og hva slags type styrker det skulle være, sier Dalhaug.

UKRAINA: Sikkerhetstjenesten i Ukraina innrømmer at russisk taktikk har vært et «mareritt» for de ukrainske front-styrkene den siste tiden - nå slår de tilbake. Video: Youtube / sikkerhetstjenesten i Ukraina Vis mer

- Ukraina var helt ufarlig

I avtaleutkastet krevde Russland blant annet at Nato skulle forplikte seg til ikke å ta imot nye medlemmer, altså Ukraina, og at Natos styrker, baser og våpensystemer i Polen og Baltikum, skulle trekkes tilbake.

Det motsatte har skjedd etter invasjonen:

Finland og Sverige har søkt om, og vil - etter alt å dømme - få innvilget, medlemskap i Nato, og forsvarsalliansen har økt sin tilstedeværelse, særlig i Baltikum, kraftig.

- Siden invasjonen har Russlands strategiske stilling i hele verdenblitt grovt svekket. Nå er det helt utenkelig at Nato ikke tar opp nye medlemmer i Sverige og Finland, og at de kommer til å trekke seg tilbake fra Polen og Baltikum.

Avtaleutkastet inneholdt også forslag om at Vesten ikke skulle utplassere offensive våpensystemer i Ukraina.

- I den grad Russland faktisk var bekymret for Ukraina, så var Nato villige til å gå med formuleringer som ville ha gjort at det ikke oppsto noen trussel mot Russland fra ukrainsk territorium, sier Dalhaug.

Men han kjøper ikke at Vladimir Putin i realiteten var bekymret for at Ukraina skulle utgjøre noen sikkerhetstrussel mot Russland.

- Ukraina var en forholdsvis stabil og helt ufarlig aktør som Russland har grenset til i alle år. Istedenfor å ha et Ukraina som aldri ville ha forårsaket sikkerhetsproblemer for dem, har Russland nå skapt en dødelig og besatt fiende. Det fiendeskapet kommer til å bestå, uansett hvordan denne krigen ender, sier den pensjonerte generalløytnanten.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer