Krigen i Ukraina:

- Kunne ha hindret invasjonen

Claus Mathiesen, tidligere dansk forsvarsattaché i Ukraina, mener at invasjonen muligens kunne ha vært forhindret om Vesten hadde reagert diplomatisk på et tidligere tidspunkt.

- VANSKELIG OPPGAVE: Claus Mathiesen, som er tidligere dansk forsvarsattaché i Ukraina, mener at invasjonen muligens kunne ha vært forhindret om man hadde reagert mot Russland tidligere, men erkjenner at det ville ha vært en vanskelig oppgave. Foto: Kenzo Tribouillard / AFP / NTB
- VANSKELIG OPPGAVE: Claus Mathiesen, som er tidligere dansk forsvarsattaché i Ukraina, mener at invasjonen muligens kunne ha vært forhindret om man hadde reagert mot Russland tidligere, men erkjenner at det ville ha vært en vanskelig oppgave. Foto: Kenzo Tribouillard / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I forrige uke uttalte Hans Petter Midttun til Dagbladet at krigen i Ukraina garantert kunne ha vært unngått dersom Nato hadde handlet annerledes. Midttun er tidligere norsk forsvarsattaché i Ukraina. Nå får han delvis støtte av Claus Mathiesen, som er tidligere dansk forsvarsattaché i Ukraina.

- Dersom man hadde reagert på et tidligere tidspunkt, først og fremst diplomatisk, kunne man muligens ha hindret invasjonen. Jeg vurderer det imidlertid dit hen at det selvfølgelig ville ha vært en vanskelig oppgave ettersom Russland har blitt såpass bestemt på å løse det de anser som «det ukrainske problemet», sier Mathiesen til Dagbladet og fortsetter:

- De to utkastene til avtale fra Russland til USA og Nato i desember viste at det ikke ville være en lett oppgave å skape bærekraftige kompromisser. Russland var tilsynelatende villig til å se bort fra betydelige utfordringer som invasjonen medførte, både militært og politisk.

Mathiesen legger til:

- Dette er utfordringer som nå bare blir tydeligere og tydeligere, og som viser seg å være avgjørende for forholdet mellom Russland og de demokratiske og liberale landene – og kanskje Russlands videre skjebne.

MÅ VENTE: Russlands president ser ikke fornøyd ut før møtet med den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan. Vis mer

- Svakhetstegn

Den danske tidligere forsvarsattacheen mener at det ikke er noen tvil om at Russland har oppfattet de vestlige reaksjonen de siste åra som ubetydelige og preget av vanskeligheter med å oppnå politisk enighet i både EU og Nato.

- Dette er noe som Russland entydig har sett på som et svakhetstegn, og derfor har de selvfølgelig ikke bekymret seg for det i forbindelse med invasjonen av Ukraina.

Han mener at Russland har gjort flere feilvurderinger i opptakten til 24. februar, deriblant med tanke på vestlige lands vilje til å støtte Ukraina.

- Russland har selvfølgelig ikke forventet å havne i en situasjon hvor de vestlige lands støtte, både politisk, økonomisk og militært, i vesentlig grad hindrer dem i å nå sine mål i Ukraina på relativt kort tid.

- Dette selv om den ubetinget største overraskelsen for Russland har vært Ukrainas politiske og militære evne og vilje til å forsvare seg.

KRITISK: Tidligere visepresident for Statsdumaen i Russland, Boris Nadezhdin, vekket oppsikt med sine uttalelser på direktesendt russisk TV. Video: TWITTER @JuliaDavisNews Vis mer

Reaksjoner mot Russland

Hans Petter Midttun, den norske tidligere forsvarsattacheen, mener at Russland-president Vladimir Putin aldri ville ha turt å innlede en krig mot Ukraina dersom Nato hadde vært tydelige i møte med Russland og reagert hardere på brudd på folkeretten.

Mathiesen sier at man selvfølgelig kunne ha reagert annerledes.

- Man kunne selvfølgelig ha reagert annerledes – også ved å vise forståelse for russiske krav. Det er imidlertid ikke lett å gjøre det uten å samtidig gå på akkord med egne prinsipper om staters suverenitet og selvbestemmelsesrett, som er nedfelt i Paris Charter fra 1990.

Mathiesen fortsetter:

- Dersom vi snakker om at man kunne ha reagert hardere, er det selvfølgelig korrekt. Men i 2008, da Russland invaderte Georgia, hadde det nettopp funnet sted et presidentskifte, hvor den tilsynelatende mer moderate og samarbeidssøkende Dmitrij Medvedev i en periode erstattet den tydelig mer utfordrende Vladimir Putin.

KHARKIV: Ukrainerne har gått til motangrep i Kharkiv og sier de har rykket frem nesten 50 kilometer og gjenerobret mer enn 20 landsbyer. Video: Telegram / Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Georgia og Krim

Den danske tidligere forsvarsattacheen mener at Vesten ikke var klar for en konfrontasjon på tidspunktet. I tillegg mener han at annekteringen av Krim skjedde for raskt for Vesten.

- Vesten var verken klar for eller innstilt på en konfrontasjon med Russland, og ønsket å knytte Russland nærmere til seg ved hjelp av samarbeid.

Mathiesen tar for seg Krim:

- Annekteringen av Krim i 2014 skjedde så raskt - fra 20. februar til 18. mars - at Vesten i første omgang ikke rakk å svare med annet enn reaksjoner og ved å utestenge Russland fra G8-samarbeidet.

- Til tross for politiske diskusjoner i mange land om hvorvidt EU og Nato selv var skyld i at Russland hadde følt seg tvunget til å gå til dette skritt, reagerte man ved å ikke anerkjenne den russiske annekteringen og seinere den suverenitetskrenkende avstemningen på Krim.

Mathiesen legger til at EU og Nato styrket samarbeidet med Ukraina etter dette, i tillegg til de baltiske landene og Polen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer