Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kunne ha løst saken

Politimester i Oslo, Arnstein Gjengedal, mener at overfallet på Inger Sund ville vært oppklart hvis politiet hadde hatt tilgang til fingeravtrykkregisteret over asylsøkere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politimesteren legger ikke skjul på at han ønsker seg tilgang til fingeravtrykkregisteret.

- Det vil gi oss muligheten til å sjekke fingeravtrykk fra åstedet opp mot fingeravtrykkregisteret over asylsøkere med én gang.

Loven vedtatt

I denne saken kunne vi ha kommet raskere i mål dersom vi hadde hatt tilgang til fingeravtrykkregisteret, sier Gjengedal.

Og Gjengedal er i ferd med å få ønsket sitt oppfylt. Stortinget har vedtatt en ny lov etter forslag fra regjeringen, som åpner for at politiet skal få bruke fingeravtrykkregisteret. Registeret inneholder fingeravtrykket til alle asylsøkere som kommer til Norge. Formålet er å fastslå identiteten til asylsøkere, og er en del av Schengen-samarbeidet som skal hindre at asylsøkere reiser fra land til land.

Hvor alvorlig?

- Loven har ikke trådd i kraft ennå, opplyser informasjonssjef Erling Hansen i Kommunaldepartementet.

- Det arbeides nå med forskrifter for loven. Blant annet for hvor alvorlig forbrytelse det må være snakk om for at politiet skal få tilgang til registeret, sier Hansen.

Det er uklart når loven trer i kraft, men Hansen regner med det vil ta to til tre måneder.

- I slike alvorlige kriminalsaker har vi behov for å bruke all den informasjonen vi har.

Raskere oppklaring

Tilgang til fingeravtrykkregisteret over asylsøkere vil gi oss klare fordeler. Det kan føre til raskere oppklaring i en god del saker hvor alvorlige kriminelle handlinger blir begått av asylsøkere, mener politimesteren.

Han ser ingen argumenter for at politiet ikke skal få bruke registeret i alvorlige kriminalsaker.

- Jeg ser at det er delte meninger om vi skal få bruke registeret eller ikke, men jeg ser ingen grunn til å beskytte asylsøkere som har begått slike handlinger.

- Tatt lang tid

Kripos-sjef Arne Huuse ønsker også tilgang til fingeravtrykkregisteret.

- Jeg tok opp behovet for å søke i dette registeret for flere år siden, men det er fremdeles ikke hjemmel for dette. Konsekvensen er at kriminalsaker hvor vi finner åstedsavtrykk kan forbli uoppklart. Arbeidet med tilgang til dette registeret har tatt uforholdsmessig lang tid, sier Huuse.

Haugesund-drapet

Huuse har tidligere sagt til TV2 at politiet også kunne ha spart tid i Haugesund-drapet hvis de hadde hatt tilgang til å søke i fingeravtrykkregisteret over asylsøkere.