- Kunne ikke gjøre noe med Hydro-opsjonene

Jusprofessor Tore Bråthen mener den politiske ledelsen ikke kunne hindre millionutbetalingene til Hydro-sjefene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Den politiske ledelsen kunne ikke gjøre noe med millionutbetalingene til Hydro-sjefene da Næringsdepartementet ble orientert, sier jusprofessor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI.

Da styreleder Jan Reinås i slutten av juni orienterte eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet om at engangsutbetalingen til konsernsjef Eivind Reiten ville bli over 20 millioner kroner, kunne verken eierskapsavdelingen eller den politiske ledelsen i departementet gjør noe, ifølge Bråthen.

- De hadde ingen annen mulighet enn å ta til etterretningen informasjonen fra Hydros styreleder, sier Bråten til NTB.

Kunne ikke reforhandles

- Avtaler om lønn og bonus som bygger på en jobb som allerede er gjort, har man ikke mulighet til å gjøre noe med, sier jusprofessoren.

Han avviser at regjeringen kunne ha presset fram en reforhandling av avtalen.

- Forutsetningen om at man bare kan reforhandle slike avtaler holder ikke. Min vurdering er at man ikke kunne gjort noe med dette, sier Bråthen

- Vente og se -

Kritikere av millionutbetalingene til Hydro-toppene har hevdet at beløpenes størrelse gjør det rimelig å se på utbetalingene som en ny ordning som skulle vært håndtert etter de nye bestemmelsene i aksjeloven fra 1. januar?

- Det beror på en finfortolkning av hva som måtte stå i opsjonsavtalen. Den har foreløpig ingen utenforstående sett, så vidt jeg vet. Derfor kan vi ikke kan si noe om det. Her får vi vente og se hva granskingen avdekker, sier professor Tore Bråthen


Styrets bord

- Dersom eierskapsavdelingen og den politiske ledelsen hadde hatt mulighet til å gripe inn og moderere utbetalingene til Hydro-ledelsen, burde de da ha signalisert dette umiddelbart etter at de ble informert?

- Spørsmålet er galt. Det er ikke eierne som bestemmer lønnen til ansatte. Det bestemmer styret. Staten eier 44 prosent av Hydro. 66 prosent eies av andre. Det må staten forholde seg til. Hydro er et børsnotert selskap og her gjelder allmennaksjelovens regler på vanlig måte, sier Bråthen.


- Ikke noe galt
- Den juridiske vurderingen regjeringen har bestilt framstår nærmest som overflødig ut fra det du sier?

- Nei, fordi det er rettet så sterk kritikk mot utbetalingene skjønner jeg godt at regjeringen ønsker en avklaring. Kjøret har vært så voldsomt mot regjeringen at den har behov for å finne ut om alt har gått rett for seg. Det gjenstår å avklare om man har regnet opsjonene riktig og gitt et riktig beløp, sier Bråthen. 

- For regjeringen og kanskje også for Hydro kan det være greit å få noen eksterne til å vurdere saken. Men ut fra det som er kommet fram offentlig, kan jeg ikke se at regjeringen har gjort noe galt, sier professor Tore Bråthen

(NTB)

<B>KUNNE IKKE GJØRE NOE:</B> Jusprofessor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI støtter næringsministeren, og mener han ikke kunne gjort noe for å stoppe opsjonsutbetalingene.