- Det vil være et kjempegjennombrudd. Det er en betydelig hendelse at vi, når den tid kommer, kan si at vi er inne i en ny epoke. En epoke som vi - som art - har forårsaket, sier førsteamanuensis Henrik Hovland Svensen ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.

Rester av plutonium fra atomprøvesprengninger og flygeaske fra kullkraftverk er i utgangspunktet ikke noe du vil ha i den lokale innsjøen din.

Men det er funn av disse tingene - i tillegg til andre klare tegn på effektene av industriell forurensning, økende temperaturer og tap av artsmangfold - som gjør at kanadiske Crawford Lake i Milton, Ontario skaper overskrifter verden over.

En gruppe forskere mener nemlig at innsjøen beviser en 23 år gammel hypotese som i en årrekke splittet ekspertene:

At menneskeheten har etterlatt seg geologiske spor på kloden i et slikt omfang at vi ikke lenger kan sies å befinne oss i den geologiske epoken holocen - som ifølge gjeldende geologisk tidsregning startet for 11 70 år siden - men i «menneskets tidsalder», antropocen.

Dystre bilder:- Blir verre

- Veldig lovende

Geologinyheten har fått stor oppmerksomhet i internasjonal presse, med oppslag i medier som CNN, BBC og The Washington Post.

Siden 2009 har forskerne i Anthropocene Working Group (AWG) jobbet for å undersøke om antropocen - som ifølge dem startet i 1950 - møter kriteriene for å kunne klassifiseres som en egen geologisk epoke.

Nå mener de at svaret er ja - og geolog Svensen er optimist på deres vegne.

- Grunnen til at det er veldig lovende, er at den kanadiske innsjøen er av en spesiell type - som vi også har i Norge, sier han - og minner samtidig om at arbeidet foreløpig verken er fagfellevurdert eller publisert.

Crawford Lake er en såkalt meromiktisk innsjø, forklarer Svensen.

- Det er innsjøer hvor det ikke er noen sirkulasjon om vår og høst, så bunnvannet står helt stille. Da samler det seg metaller og salter - og bunnvannet er oksygenfattig. Når det da avsettes slam på bunnen av innsjøen, legger det seg i veldig pene lag som kalles varv.

Mangel på oksygen i bunnvannet forhindrer også bunnorganismer i å «rote til» bunnslammet, forklarer han.

Denne sammensetningen av egenskaper gjør at lag på lag med slam legger seg på havbunnen som årringene i en trestamme.

- Hvis du banker et rør ned i bunnen, og så hever det, kan du se disse lagene. Et lyst og et mørkt lag tilsvarer ett år, avhengig av innsjøen. Da kan du rett og slett telle deg bakover i tid, sier han.

- Er ekstremt varmt

Det er dette forskerne i AWG har gjort, ifølge Svensen.

- De har telt seg tilbake i tid, og så har de målt innholdet av plutonium fra atombomber - og masse annet - i hvert lag. Da kan de finne ut akkurat hvilket år plutoniumet kan spores til.

Plutoniumet i disse lagene et unikt egnet som kjennetegn for antropocen fordi atomprøvesprengninger har fått det radioaktive grunnstoffet til å sirkulere over hele kloden via atmosfæren.

- Når det så drysser ned over hele verden, markerer det et globalt skifte. Spredning av plutonium via atmosfæren har skjedd samtidig over hele verden.

- Masseutryddelse

Begrepet antropocen, i sin moderne betydning, ble popularisert av den nederlandske kjemikeren Paul Josef Crutzen i 2000.

Men hva har det egentlig å si om vi lever i antropocen eller holocen?

- Det geologer gjør, er å sammenlikne antropocen med raske klimaendringer og masseutryddelser som har funnet sted på jorda tidligere, sier Svensen.

For å finne geologiske endringer i samme skala som de som har funnet sted i løpet av antropocen - altså siden 1950 - må vi millioner av år tilbake i tid, framholder geologen.

En hyppig brukt sammenlikning, ifølge Svensen, er perm-trias-utryddelsen - den største masseutryddelsen i jordklodens historie -for 252 millioner år siden.

I denne perioden døde mer enn 95 prosent av artene i havet og 70 prosent av artene på land, ifølge Encyclopedia Britannica.

- Antropocen ligger på det nivået - nesten. Formelt sett er vi ikke der ennå. Men vi må til de dramatiske endringene vi har sett tidligere i den geologiske historien for å sammenlikne.

- Svetten renner og renner

- Ingen vet hvor det ender

75 år er kort tid i geologisk sammenheng, understreker Svensen.

Men de geologiske endringene som har funnet sted på denne korte tida, kan ende i samme størrelsesorden som de som har funnet sted for millioner av år siden, framholder han.

Antropocen-debatten-griper inn i nær sagt alle akademiske disipliner som finnes, ifølge geologen.

- Det handler om natur, om mennesker og om menneskets fotavtrykk. Ikke minst handler det om politikk. Det griper inn i arealplanlegging, bekymringer for klimaendringer - og hvordan vi forholder oss til den muligens kommende «sjette masseutryddelsen.»

Begrepet «Den sjette masseutryddelsen» brukes av noen om dagens raske og menneskeskapte tap av biologisk mangfold - og av andre om et scenario der dette forverrer seg ytterligere i framtida, ifølge Store norske leksikon.

- Og hvor antropocen ender vet ingen - med tanke på en eventuell masseutryddelse, sier Svensen.

Kunnskapen om antropocen vil også gå inn i rapporter som inngår i beslutningsgrunnlaget for store internasjonale politiske - som FNs klimarapporter, tror han.

- Mye forandret seg bare ved å introdusere ordet antropocen for 23 år siden. Det har skapt langvarige debatter og gjør at vi ser jorda på en helt ny måte. Det at det kan dokumenteres, geologisk og geokjemisk, er ganske essensielt.

Den gylne spiker

Men for å erklære en geologisk epoke, trenger ekspertene en «gyllen spiker».

En gyllen spiker - eller en «Global Boundary Stratotype Section and Points», som det kalles på fagspråk - er et internasjonalt anerkjent referansepunkt som definerer startpunktet for et stadium på den geologiske tidsskalaen.

I dette tilfellet: En fysisk beliggenhet som markerer overgangen fra én epoke til en annen.

- En gyllen spiker er et referansepunkt - en slags typelokalitet - som alle andre lokaliteter kan sammenliknes med. Det blir på en måte standarden for den aktuelle perioden.

MENINGER

Hetebølger og hånlatter

Når Den internasjonale kommisjonen for stratigrafi har godkjent et slik referansepunkt, markeres det ved at en gyllen spiker (derav navnet) hamres inn i grunnen, fjellveggen eller hvor enn punktet måtte befinne seg.

Elverum

Det er altså dette forskerne i AWG mener å ha funnet i Crawford Lake.

Men de kunne like gjerne siktet den gylne spikeren inn mot Norge, mener Svensen - for eksempel mot Sagtjernet i Elverum eller andre meromiktiske innsjøer, hvor norske forskere studerer innsjøbunnen.

- Jeg vil tro at det kunne vært en god kandidat, sier han.

Det ville imidlertid fordret andre metoder enn dem de norske forskerne som forsker på Sagtjernet benytter seg av.

- Bunnen i innsjøen er veldig myk, og de øverst centimeterne inneholder veldig mye vann. Det er lett å rote til lagene når du tar det opp. Da kan vi ikke studere de siste 20-30 åra, sier han.

Forskerne i AWG har brukt en spesiell metode hvor sedimentene og vannet fryses - slik at de kan hentes opp uten å bli «rotet til».

- Det er veldig få studier av denne typen i Norge, og vi pleier å fokusere på tidsperioder som ligger lenger tilbake i tid enn antropocen. Men de kunne trolig ha funnet en gyllen spiker her, for vi har ganske mange av de meromiktiske innsjøene i Norge.