Kunnskap liksom

Det virker som om kunnskapsministeren har glemt hva kunnskap og kompetanse er.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN NYE kunnskapsministeren har fått en merkelig start på sin embetsgjerning. Først erklærer han at planene om å gjeninnføre et andre fremmedspråk på ungdomsskoletrinnet skal reverseres. Etter massiv motstand fra lærere, elever og politikere, vil han gjøre ordningen frivillig. Så skal han gå løs på den høyere utdanning, og åpner med at yrkeserfaring skal likestilles med tre år på allmennfag på videregående for opptak på studier både på universiteter og profesjonshøyskolene. Her har han så langt pådratt seg rektorenes vrede, også de som åpenbart har stemt på SV.

ETTER DETTE må det være grunn til å spørre: Hvor har Øystein Djupedal og SV vært under de siste 25 års skoledebatt? Det er jo ikke nedbygging av krav til kunnskap og kompetanse som har vært hovedtendensen i skolepolitikken siden Kåre Willochs regjeringsdannelse i 1981, men skjerping. Djupedal skal bryne seg mot forgjengere som Gudmund Hernes, Jon Lilletun og Kristin Clemet, alle folk som klart signaliserte at de ville få mer kompetanse ut av den samlede hjernekraft i befolkningen. Om dem kan man si at de nok forsømte yrkesutdanningen, og Djupedal kunne jo ha startet der ved å styrke tilgangen på lærlingplasser og foreslå reformer som kan gi denne delen av utdanningssystemet tilbake noe av sin egenart. Næringslivet skriker jo etter folk og er overlykkelige over polakker, litauere og ungarere. I en slik situasjon bør utfordringene være helt andre for yrkesfagene enn å gjøre dem til en universitetsforberedende utdannelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET ER NOE forunderlig reaksjonært over de holdningene til kunnskap og kompetanse som kommer fram i retorikken fra regjeringshold. Under regjeringsdannelsen ble det nærmest fastslått som en selvfølge at aktuelle kandidater med utdanning - «Jonas og de andre vennene til Jens» - måtte være ekskludert fra statsrådsjobber. Og at det fra hornet på veggen stadig snakkes nedlatende om akademikere, er det vel ikke noe å gjøre med. Men når begrep som «teoritung» brukes om tredjeåret på allmennfaglig linje på videregående av en ung politiker som Anniken Huitfeldt, blir jeg forbauset. Videregående er verken særlig tung eller spesielt preget av teori. Gymnaset var det. Det er derfor man de siste par tiår har prøvd å snu utviklingen, med nye læreplaner for styrking av kjernefagene i skolen og kvalitetsreformen med sin sterkere innsats - i alle fall i planene - av lærerkrefter på universitets- og høyskolenivå.

FOR SV MÅ DET være en katastrofe om partiet nå støter fra seg skolens folk som igjen er i ferd med å få tilbake noe av den selvtillit de pleide å ha og som trengs for at de skal lykkes. Partiet blir fremmedgjort i forhold til seg selv og de gruppene som i andre sammenhenger vil SV vel. Jeg tror partiets ledere rett og slett har glemt å gjøre hjemmeleksa si i gledesrusen over utsiktene til å kunne innta regjeringskontorene.