Kunnskap og bevegelse

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Mer kunnskap og mer bevegelse skal gjøre norske elever til mer gagns mennesker når høyrestatsråden Kristin Clemet setter sitt endelige stempel på norsk skole. I går la hun fram sin timeplan, etter at prinsippene ble drøftet i stortingsmeldingen «Kultur for læring» i vår. Det blir litt lengre dager for elevene, og det blir litt mer matematikk og engelsk gjennom det tiårige skoleløpet. Men den avgjørende endringen skjer ved at det andre fremmedspråket blir obligatorisk i ungdomsskolen, der det også vil bli satt av tid til smakebiter fra fagene i den videregående skolen. I barnetrinnet blir det dessuten betydelig mer kroppsøving.

Det interessante med denne reformen er at Clemet nå strammer inn på mulighetene for lokal frihet. I presentasjonen heter det rett nok at det skal være mulig å omdisponere fagene i 25 prosent av timene. Men det fag man velger å konsentrere seg om i en periode, må gis mindre oppmerksomhet i neste periode. Så valgfriheten blir nok ikke så stor som det kanskje har hørtes i retorikken fra departementet i det siste. Det er da også høyst tvilsomt om det lar seg gjøre å styrke skolen uten stram plan og fast styring, også på nasjonalt nivå.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer