Kunnskap og språk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den rød-grønne regjeringen døpte om undervisnings- og forskningsdepartementet til kunnskapsdepartementet. Det var en navneendring som skulle gi omgivelsene signal om at kunnskap skulle stå i sentrum for regjeringens virke. I hele kjeden fra barnehage til doktorutdannelse skulle det legges vekt på den kompetansebyggingen det moderne samfunn trenger for å utvikle seg videre i møte med økt global konkurranse og den anglo-amerikanske kulturpåvirkningen. Regjeringen skulle ta på alvor at vi i framtida skal leve av vårt vett, trodde vi.

Men hva gjør den nye kunnskapsministeren? Jo, han forteller oss at elever på ungdomsskoletrinnet ikke tåler å lære to fremmedspråk. Det er for tøft for dem som allerede sliter, sier han, og dermed er den saken løst. Men er ikke dette først og fremst en pedagogisk utfordring? Det er vel ikke slik at hjernen hos unge mennesker har et begrenset mål for hva den kan ta imot og lære. Erfaringen er snarere at den som lærer ett fremmedspråk også lett lærer et annet. Det fins millioner av mennesker verden rundt som lærer både to, tre og fire språk fordi de lever i omgivelser som krever det av dem for at de skal kunne eksistere i samfunn med andre.

Dessverre er statsråd Djupedals uttalelse uttrykk for en holdning som har preget norsk skole altfor lenge, nemlig at det som butter imot i undervisningen, bør fjernes forat ikke livsgleden skal tas fra barna. Det er meningsløst at norsk skole sier nei til å undervise elever i to fremmedspråk i en tid da vi reiser på kryss og tvers av landegrensene i fritid og arbeid og vi kan ta inn TV og radio fra alle verdens hjørner..

For at kunnskapsministeren skal leve opp til sin stolte ministertittel må han heller kreve mer av både elever og lærere, ikke mindre. Overalt i Europa mobiliseres det nå til kamp mot de uheldigste sidene ved den anglo-amerikanske kulturimperialismen. En forutsetning for å ta opp en slik kamp er at man hegner om europeiske litteratur og språk. Det er gjennom kjennskap til hverandres språk at europeerne kan greie å stå opp mot den amerikanske kulturdominansen. Ser ikke SV\'eren Djupedal denne sammenhengen?