Kunnskap svikter

Lærerutdanningen er tilfeldig, og lærerkvalifikasjonene holder ikke mål. Og jo bedre faglig utdannelse lærerne har, desto bedre resultater oppnår elevene. 30 prosent av forskjellen i karakterer mellom de beste og de dårligste videregående skolene kan forklares med hvor god utdannelse lærerne har.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To undersøkelser, gjengitt i VG og Aftenposten de siste dagene, feller en hard dom over både lærerutdanningen og den rådende ideologi i skoleverket.

Lærerutdanningen lever åpenbart sitt eget liv, uten innsyn verken fra myndigheter eller folk flest. Tilfeldighetene rår, og ifølge professor Per Haug ved Høgskulen i Volda er det nærmest opp til den enkelte lærerskolelærer å bestemme hva studentene skal lære. I stedet for å kvalifisere lærerstudentene for læreryrket, kvalifiserer de seg selv. Og dette skjer uten innsyn eller oppfølging fra skolemyndighetene.

  • Det er disse lærerne som nå slippes løs på våre skolebarn. Men hva finner ikke professor Finn Egil Tønnessen ved Senter for leseforsking? Jo, store deler av årskullene strømmer ut av skolen uten tilstrekkelige lese- og skriveferdigheter. Innenfor de fleste fag kan man se og høre resultatet av dette daglig: Sviktende språkferdigheter selv blant dem med gode karakterer.
  • At det står enda dårligere til i realfagene, kan vi lese av karakterlistene ved våre ingeniørhøgskoler. At det svikter i matte og fysikk, er ikke så rart når elevene er blitt undervist av lærere som selv har valgt bort fagene på lærerskolen, enten fordi de syntes det var for slitsomt eller fordi de i sin tid hadde lærere som ikke holdt fram fagligheten som det viktige, men den sosiale trening og selve pedagogikken. For siden 1970-åra har det vært det rådende syn blant lærerskolepedagogene at fagene ikke var så viktige bare kandidatene kunne mye om kunsten å lære bort. Men hva skulle de lære bort?
  • Professor Haugs undersøkelse viser at lærerutdanningen er for alvorlig til å overlates den pedagogiske profesjon. Men lærerorganisasjonene har også i alle år avvist ethvert innsyn i hva som skjer i skolestua. Slik sett er skolen en av de gjenværende monolitter i vårt system. Lærerevaluering er noe av det verste man kan foreslå. Men professor Haugs undersøkelse viser at det knapt finnes noen felles standarder om hva lærerne skal kunne når de går ut fra lærerutdanningen. Vi har de siste åra hørt om strykprosenter på opp mot 60 i enkelte fag ved enkelte lærerhøgskoler. Men det er raskt blitt dekket over som irrelevant fordi studentene jo framfor alt skal lære kunsten å undervise. Hvilke kunnskaper og hvilke verdier som skal overføres, snakkes det lite om.
  • Dette spørsmålet blir desto mer påtrengende når vi ser resultatene fra den undersøkelsen dr.oecon. Kåre Sandvik ved Høgskolen i Buskerud har gjennomført. Undersøkelsen går i virkeligheten løs på helt sentrale sider ved den politikken som lærernes organisasjoner har fått gjennomslag for, nemlig at lærerhøgskoleutdannede lærere er å betrakte som likeverdige med de universitetsutdannede gjennom hele undervisningskjeden. Det har ført til faglig inflasjon i ungdomsskolen og den videregående skolen. Undersøkelsen viser klart at det er sammenheng mellom lærernes kompetansenivå og elevenes prestasjoner. I de videregående skolene der det er et stort antall lektorer, er også resultatene jevnt over best.
  • I sin bok om ett år i skolen skriver den svenske læreren Daniel Pavlica at «... efter fem minuter kommer osäkerheten». Det er mange store utfordringer som møter lærerne i skolestua i dag, men den som ikke har en sikker faglig basis for undervisningen, vil raskt oppleve nettopp usikkerhet i skolesituasjonen. Selvsagt skal man ikke undervurdere de sosiale problemene skolen erfarer i de daglige møtene med dagens unge. Men det er også slik at har man noe å formidle, og formidler og forteller det godt, så løses også andre problemer lettere. De beste fortellerne og formidlerne har sjelden disiplinære problemer. Den moderne pedagogikken har nok et demokratisk likhetsmål, men jeg frykter at en skole som forsømmer det faglige, ikke utjevner, men skjerper de sosiale skillene. For kunnskapssamfunnet bærer i seg sin egen ubønnhørlige seleksjon.