KONGSBERG (Dagbladet): I 200 DAGER fra 2. september 1811 var Kongsberg sete for Det Kgl. Fredriks Universitet. Det var gode grunner for det. Her var Det Kongelige Norske Bergseminarium, som var den første teknisk-naturvitenskapelige undervisnings- og forskningsinstitusjonen i Norge. Ja, det var et av de eldste naturvitenskapelige akademiene i Europa. Lærerne holdt høy standard, her var en mineralsamling av stor verdi, en boksamling og en modellsamling. Den store nasjonale strategen grev Wedel Jarlsberg hadde under de verste nødsåra under Napoleonskrigene lansert ideen om et universitet: «La oss gjøre noe for Norge,» sa han i 1809. I 1811 hadde han alt klart og fikk kongens velsignelse: Kongsberg skulle bli vårt Oxford, i en bergstad der levemåten var enkel, «uden Yppighed og Overdaad», og i trygg avstand fra Sverige, som han framholdt.

DET KGL. FREDRIKS ble aldri plassert på Kongsberg. Kristianias politiske ledelse satte inn sine beste lobbykrefter og gjorde et kupp overfor de bestemmende myndighetene i København. Men fra Bergseminaret går det ei ubrutt snart 250-årig linje fra starten i 1756 via Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Samtidig går det ei linje fra geologimiljøet ved Kongsberg Sølvverk til oljeutvinningen i Nordsjøen. Og det går ei linje fra Bergseminaret og ingeniørmiljøet rundt gruvedriften og fram til dagens høyteknologiske industri på Kongsberg, med forgreininger langt utenfor landets grenser. Som Mekka er den hellige byen for muslimene, er Kongsberg geologers og mineralogers hellige by. Sølvsamlingen på Bergverksmuseet er enestående i verden. Hvert år samles verdens fremste mineraloger til vitenskapelig seminar i byen.