Kunnskapsløse Fossen

Mer rabiat enn noensinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Erling Fossen, forfatteren av Antinatur, er tilbake, mer rabiat og kunnskapsløs enn noensinne. Allerede i første avsnitt driter han seg ut. For det første har Al Gore kjøpt Co2-kvoter for å dekke inn alle utslipp i forbindelse med reisene sine. Hvor god effekt dette har, er åpent for diskusjon, men dette er et nivå Fossen aldri kommer til i sin overflatiske analyse. At høyesterett i England har "funnet masse faktafeil" er direkte løgn. Denne dommen falt i høyesterett i England den 15. oktober i år:

"Last week, a UK High Court judge rejected a call to restrict the showing of Al Gore’s. An Inconvenient Truth (AIT) in British schools. The judge, Justice Burton found that "Al Gore’s. presentation of the causes and likely effects of climate change in the film was broadly accurate" (which accords with our original assessment). There has been a lot of comment and controversy over this decision because of the judges commentary on 9 alleged "errors" (note the quotation marks!) in the movie’s description of the science. The judge referred to these as ’errors’ in quotations precisely to emphasize that, while these were points that could be contested, it was not clear that they were actually errors (see Deltoid for more on that)." Sitatet er hentet fra nettsiden Realclimate.org

Andre avsnitt går med til billig polemikk som ikke kler en voksen mann, men det stopper naturligvis ikke den evig gymnasiale Fossen. Forskning. no-skandalen er kraftig blåst opp, dette er en storm i et eggeglass. Men i farten klarer jo Fossen å sidestille seg selv og Erik Tunstad med Sokrates og andre "dissidenter". Dessverre Fossen, historien har sett utallige dissidenter komme og gå uten å ha drevet historien en millimeter framover. Det holder ikke å være kontrafaktisk, man må ha rett, og være på rett tid til rett sted. Fossen kjemper for feil sak til feil tid på feil sted. Alt for å få det stadig gråere rabulistskjegget i avisa.

At Al Gore kun er en moralist, blir også en merkelig innvending. Pek heller fingeren på Steinar Lem, så kan innvendingene mot moralisme i handlingens tid få en verdig adressat. Gore har jobbet realpolitisk med klimaendringer. Men har også innsett at i demokratier må befolkningen involveres. Dermed slår Fossen seg selv på kjeften i sin analyse: Gore er antidemokratisk, men når han vil opplyse massene er han moralist. Hva velger du Fossen? Skal folket med eller ikke?

At verden har blitt et bedre sted å leve, slik Fosse hevder i siste avsnitt, stemmer i visse henseender. I alle fall fra balkongen til Fossen i verdens rikeste land etter en av vår histories største velstandsøkning. Samtidig tikker rapportene inn om raskere issmelting, uregelmessige værmønstre, ekstremvær, tinende tundra og metanutslipp fra havbunnen. Men så altså den vanvittige konklusjonen: manglende tro på mennesket er verre enn klimaendringer! Her går vi fra lett provokasjon til total virkelighetsfornektelse. Midt oppe i sin krampaktige dissens, klarer Fossen å snu verden på hodet. Det er nettopp en enorm hybris på menneskenes vegne som har fått oss opp i den økologiske unntakstilstanden vi står ovenfor. Det hele rundes av med en parallell til ringenes herre, som viser at Fossen har like lite greie på Tolkien som den virkelige verden.

Erling Fossen er en del av en tapt generasjon, mellom den kalde krigen og den stadig varmere kloden, som i løpet av et lite, lykkelig tiår kunne virre rundt uten mål og mening, banke på bankebrett, grine litt, la være å tro på noe, og la være å ta noe på alvor. Dessverre har ikke min generasjon mulighet til å bygge opp den samme fjernheten til virkeligheten som hans. Vi har ikke det spillerommet. Klimaendringene er en av de største utfordringene menneskeheten står ovenfor.

Vi trenger ikke sippe fordi vi ikke fikk være med og bygge landet. Og forhåpentligvis ender vi heller ikke opp like retningsløse og vettløse som Fossen.