Kunst som møteplass

Lei av frasene om flerkulturelt fellesskap? Oppsøk stiftelsen Horisonts arrangementer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Horisont

er en selvstendig norsk kulturstiftelse med hovedmål å gjøre minoriteters kunst og kultur synlig gjennom kunstmøter og kulturutveksling. Søndag arrangerte stiftelsen i samarbeid med Kulturkirken Jakob en konsert med diktopplesing. Sondre Bratland sang utvalgte salmer til akkompagnement av Nils Petter Molvær på trompet; den iranske musikeren Javid Afsari Rad akkompagnerte Erling Kittelsen, som leste noen av sine gjendiktninger av persisk poesi fra samlingen «Fra vinhus og moské» (Solum 2003); den iranske folkesangeren Rostam Mirlashari sang til akkompagnement av Abdul Rahman Surizahi på benjo og Afsari Rad på santoor - og de indiske strengeinstrumentene inngikk en lengre, munter dialog med en saksofon, traktert av Trygve Seim, før det hele ble avsluttet av Tora Augstad, som sang et dikt av den persiske dikteren Rumi fra det 13. århundre, i engelsk oversettelse.

Tross

latente spenninger og motsetninger mellom innslagene ble det ingen mosaikk. Horisonts kyndige kunstneriske leder, Khalid Salimi, lot dem gli over i hverandre og skapte et helhetlig bilde - som viser mulighetene og storheten i det moderne flerkulturelle Norge. Alle de opptredende bor i Norge - bortsett fra Mirlashari. Han bor i Sverige. Personlig ble jeg mest forbløffet over at jeg fikk sans for de strenge, dystre og skjebnetunge protestantiske salmene som alle pekte mot syndens lodd, død og dommedag. Presentert sammen med den nærmest sfæriske, sykliske indiske musikken, som liksom svevet med et smil over det hele, mistet salmene sin religiøse patos i negativ forstand, og framsto som gåter: Kan virkelig et menneske leve med det verdensbildet de formidler? I så fall kan jeg ikke annet enn å bøye meg for det mot som da må til.

Kunsten

påstår ikke, den overtaler ikke, den truer ikke. Kunsten viser, taler, lokker og smiler. Når kunsten derfor løftes fram som møteplass for til dels motstridende kulturelle og religiøse tradisjoner, blir disse tradisjonene, som i seg selv nok kan ha innslag av både dogmatikk og ugjennomtrengelighet, liksom gjennomsiktige. De forvandles til vinduer mot forskjellige, men like beundringsverdige landskaper. «Silken er den samme, om man kaller den brokade, kokong eller natursilke,» lar dikteren Hatef fra det 13. århundre en kristen kvinne forklare den forelskede muslimen. Han forarges over at hennes gud er tre, og ikke én, og hører selv kirkeklokkenes melodi forkynne: «Han er én, det fins ingen Gud uten Han.»

Horisonts

nåværende prosjekt heter Kunst og det hellige. I tillegg til å gjøre kunsten til møteplass vil stiftelsen ta tak i de kunst- og kulturfiendtlige forestillingene i enkelte religiøse miljøer, og slik vekke blikket for det som er annerledes og svekke dogmatikk og fanatisme. Som møteplass kan kunsten nemlig bevirke forandring. Da er den ikke pynt.