Kunst som nødhjelp

ISTANBUL (Dagbladet): I et Istanbul som ennå er preget av siste ukes etterdønninger fra den forferdelige jordskjelvtragedien, åpnet i går kveld den kunstbiennalen som de fleste inntil nylig trodde ble avlyst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For den sveitsiske kurator Paolo Colombo, hans tyrkiske medarbeidere og kunstnerne gir det mening å gjøre dette kulturelle løftet til en del av den totale gjenoppbyggingen etter naturkatastrofen.

Biennalens metaforiske tittel, «Pasjonen og bølgen», får i denne sorgtunge situasjonen nye og dypere betydninger. Utstillingsstedene fins i Hagia Eireni Museet, den underjordiske Jereban-sisternen og på ferjer, som krysser Bosporus-stredet mellom de asiatiske og europeiske delene av metropolen.

Norsk bidrag

På ei av de sistnevnte fins norske Anne Katrine Dolvens emosjonelt mettete og lavmælte videokunst. Den og andre bidrag vil forhåpentligvis nå mange, der de skaper steder for ettertanke og trøst i denne tunge tida.

Arrangørene har gitt avkall på statlige midler, som er tilbakeført som nødhjelp til de mange skadelidte. Utenlandske midler fra ulike fond og andre kilder erstatter den tiltenkte tyrkiske pengestøtten. I skrivende stund knytter det seg mest spenning til den store auksjonen i Topkapipalasset av donerte arbeider fra mange av utstillerne.

Håp tross alt

Det gjelder verker av kjente internasjonale navn som sørafrikanske William Kentridge, spanjolen Juan Munoz, Tony Oursler fra USA, sveitsiske Pipilotti Rist og tyrkeren Vmar Olug. Auksjonsresultatet vil i sin helhet gå til de tyrkiske trengende, som er ufattelig mange.

«Pasjonen og bølgen» omfatter 56 kunstnere fra 32 nasjoner. Paolo Colombos utstillingskonsept sikter seg inn mot den personlig pregete historien, og vektlegger samtidskunst med et følelsesmessig engasjement til en verden i akselererende og dramatisk forandring. Den søker å innkretse og peile vare, varme og vonde pulsslag, som dagens kunstnere formidler med de mest ulike medier.

Hvordan dette gjør nedslag hos et publikum i tolvmillionersbyen kan man ennå ikke si noe sikkert om. Kanskje ligger det likevel kimer til å nå ut over de kunstinteresserte kretser i en tilstand som den tyrkiske. Der ettervirkningene fra jordas ustyrlige destruksjonskrefter ser ut til bryte ned gammelt nag, og åpne for nye håp.