Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Kunsten å gi en gave

To rivaler er for tida i disputt om ei uoppredd seng og litt annet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRITISK KUNST

har, i den moderne ligaen, to markerte toppmenn. Sir Nicholas Serota og Charles Saatchi opererer begge sør for Themsen, bare noen få hundre meter unna hverandre.

Sir Nicolas er direktør ved suksessgalleriet Tate Modern. Siden snora ble klippet og all verdens kjendiser snakket avansert på åpningspartyet for snart fem år siden, har den tidligere kraftstasjonen blitt en institusjon. Gamle og nye kunstelskere har strømmet til, og fått øynene opp for at et museumsbygg kan være en opplevelse i seg selv. Tilbudet til publikum rent kunstnerisk har også vært av høy allmenngyldig karakter, selv om noen feinschmeckere synes det har vært litt kjedelig.

EN AV DISSE

er kunstsamler og riking med eget galleri, Charles Saatchi. Den tidligere reklamemannen åpnet Saatchi Gallery for snart to år siden. Bygget som tidligere huset noe så byråkratisk som Stor-Londons bystyre, ligger rett ved London Eye. Her viser Saatchi fram spennende moderne kunst. Den mediesky mesenen har i årevis hatt ord på seg for å våge pundene sine på unge utøvere - både Damien Hirst og Tracy Emin ble kjøpt av Saatchi før de var etablerte. Samlingen hans skal være verdt noe sånt som 200 millioner pund - eller 2,3 milliarder kroner, og i denne ukas utgave av The Art Newspaper forteller han at han tilbød samlingen til Tate Modern. Men de ville ikke ha den, selv om Serota har klagd over at museet har for få midler til å kjøpe ny kunst.

NESTE ÅR SKAL

Saatchi-galleriet åpne dørene for ei ny utstilling, og da må det gamle ut. Tate-direktør Serota avviste tidligere denne uka overfor avisa The Observer at tilbudet kom som en gave, det var rett og slett et tilbud om å stille ut verkene. For å komme så langt, måtte museet investert titalls millioner pund for å få det tiltenkte området brukbart. En donasjon ville vært meget velkommen, forsikrer sir Nicholas. Et lån som innebærer at museet må bruke dyrebare midler på å gjøre lokalene utstillingsklare, er altså noe helt annet.

DE TO PROFILENE

har tidligere jobbet sammen i det anerkjente Whitechapel Art Gallery, dette var på åttitallet. Seinere har Saatchi i et sjeldent intervju omtalt Tate-direktøren som den reneste helt for dennes innsats med nettopp Tate Modern. Den beundringen forvitret på et eller annet tidspunkt. Herr Saatchi har i nyere tid beskyldt Tate for å være ute av takt med dronningrikets unge kunstgarde. Det er voldsomme påstander, men kan hende ikke sjokkerende. De to rivaliserer tross alt i samme marked.

Etter de siste tumultene har dessuten Charles Saatchi skiftet mening, eller surnet som det også kan kalles: «The mood has passed,» har den omtalte kunstkremmer uttalt ifølge avisa The Guardian. Videre ønsker ikke galleristen «å måtte gå til Tate Modern eller dets lagerdepot for å se kunsten sin».

Da vil tida vise hvor britartsamlingen havner når ny kunst rykker inn i lokalene ved Themsen. Før den tid er Saatchis samling vel verdt å se for den som tar turen til London.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media