Kunsten å huske alle løftene

I valgkampen lovte de rød-grønne kvalitetsrevolusjoner for barn og unge. Dagbladet avslører hva de nå må innfri.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Simon (5), Ingeborg (3) og Rasmus (5) er ikke i tvil: De ønsker seg fotballbane i barnehagen.

— En skikkelig stor én. Også bør vi bygge ut barnehagen, sier Simon engasjert.

Dagbladet tok med kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) til Hamborgplassen barnehage i anledningen gjenvalget av de rødgrønne.

Felles løfter
I valgkampen har regjeringspartiene Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet hver på sin front bokstavelig talt fylt bøtter og spann med valgløfter knyttet til barn og unges oppvekstvilkår.

Dagbladet har foretatt en gjennomgang og plukket ut hvilke forslag som er felles for alle tre. Se lista til høyre.

Lista er lang
Dermed sitter vi med en overraskende lang liste med løfter partiene ikke kan løpe fra. Dagbladets liste viser løfter det ikke trengs noe Soria Moria for å bli enige om.
De er allerede enige.

— Valget av en rødgrønn regjering er et gjenvalg av satsingen på barn oppvekst, sier kunnskapsministeren selvsikkert.

I Solhjells partikretser finnes en strofe som stadig synges høyt i festlig lag: «De holdt ikke løftene sine. Vi hørte tålmodig på alt deres prat.»

Den vil han lite gjerne høre sunget om seg selv og regjeringspartnerne.

Bred enighet
—Kan dere holde alle disse løftene?

— Det vil alltid være løfter som tar tid å gjennomføre. Men blant de rødgrønne er det bred enighet om hovedretningen knyttet til barn og unges oppvekstvilkår, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mener de rødgrønne nyter tillit blant velgerne for oppvekstpolitikken, i motsetning til de borgerlige partiene.

— Folk må ikke glemme at Høyre ville fjerne maksprisen i barnehagen og stemte imot gratis skolebøker i videregående skole. Det kunne blitt dyrt for foreldrene, sier Solhjell.

Private likebehandles
Hamborgplassen er en privat barnehage. Det betyr at den mottar mindre offentlig støtte enn en kommunal barnehage.
Det lover Solhjell en endring på.

— Det er på tide. Likebehandling for alle har vi virkelig kjempet for, sier daglig leder Janne Nesset i barnehagen.

De rødgrønne har så satset hardt på billigere barnehage. De neste fire åra er det innholdet som skal endres.

— Vi har lovfestet retten til barnehageplass og innført makspris. De neste fire åra vil det derfor handle om kvalitet framfor kvantitet, sier Solhjell.

Det er ord Nesset liker:

— Folk må huske at dette ikke bare er et oppholdssted, men en læringsarena for hva som møter barna seinere i livet, sier Nesset.

Suveren makt
Og seinere i livet betyr blant annet grunnskolen. I valgkampen ble det gjort flere undersøkelser som viste at skole var velgernes viktigste enkeltsak. Derfor har også politikerne strødd om seg med forslag til en bedre skole.

I likhet med de fire foregående år, er det Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet som får sette sitt preg på skole, SFO, barnehage og andre områder knyttet til barn og unges oppvekstvilkår også de neste fire åra.

Og det er ingen grunn til at de ikke skal holde løftene sine. De tre partiene har suveren makt, og trenger ikke fri til et eneste parti på Stortinget for å få sin vilje.

Derfor kan du nå klippe ut Dagbladets liste og sjekke hva regjeringa har fått til om fire år.

— Kunnskapsministeren bestemmer alt, slår Simon (5) fast.

Skole hele dagen
Men Senterpartiet bestemmer ikke ministeren over, sånn uten videre. Arbeiderpartiet og SV vil ha heldagsskole. Det blånekter Senterpartiet.

Heldagsskolen er den virkelig store uenigheten mellom de tre innen oppvekst.

Arbeiderpartiet og SV er krystallklare på at heldagsskolen skal innføres. Senterpartiet er like klokkeklare på at det er feil vei å gå. Partiet støtter seg til en meningsmåling utført av Sentio hvor 81 prosent av de spurte ønsker flere lærere i skolen framfor flere skoletimer.

— Heldagsskolen blir en krevende diskusjon på Soria Moria. Jeg ser for meg en gradvis utvikling, hvor undervisningstimer, fysisk aktivitet og måltider er noen av elementene som binder skoledagen sammen, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

Dagen er lang
Han mener heldagsskolen ikke representerer noen radikal endring av barnas tidsbruk.

— Hel dag er for de fleste elevene allerede innført. Det er bare ikke skole hele dagen. Med SFO først, så skole og deretter en ny runde på SFO, har barna en hel dag. Det vi må få på plass er en høyere kvalitetsstandard på denne hele dagen, sier Solhjell.

De tre partiene er imidlertid enige om at særlig SFO-tida må få underlegges klarere standarder.

— I dag er kvaliteten variert rundt om i landet, og det er for dyrt. Vi ser for oss en bedre dag, ikke en lengre dag, sier Solhjell.

Løsningen
Kompromisset på heldagsskolen ligger åpent i dagen: En gradvis økning av timetallet i den ene enden og et styrket SFO-tilbud i den andre.
Og vips er heldagsskolen i realiteten innført, uten vedtak som smaker av statlig tvang.

Med Arbeiderpartiets sterke posisjon i det rødgrønne samarbeidet er det heller tvilsomt om de er villige til å bøye av for Senterpartiet i denne saken.
Det er ifølge regjeringsryktene like sikkert som at kunnskapsministeren de neste fire åra kommer fra Arbeiderpartiet eller SV.

LOVER LIKEBEHANDLING: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell lover likebehandling av private og offentlige barnehager. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
LOVER LIKEBEHANDLING: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell lover likebehandling av private og offentlige barnehager. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Vaksinert mot løfter
Professor Peder Haug har lite god erfaring med løfter. Og innfris de, er ikke det nødvendigvis bra det heller.

Kan vi forvente å få hva vi er lovet?

— Nei. Jeg er blitt vaksinert mot løfter. Valgkamp er valgkamp, slik har det alltid vært, sier professor i pedagogikk Peder Haug ved Høyskolen i Volda.

Haug er kjent som landets fremste pedagog. Han mener valgkampens lovnader inneholder flere selvmotsigelser det ikke er tatt høyde for:

— Mer skole fører ikke nødvendigvis til mer læring. De siste åra er det først og fremst teoretiske fag som er blitt utvidet, ikke praktiske. For en del elever fungerer det lite godt, sier han.

Mangler kvalifiserte lærere
Og skal vi ha flere lærere inn i skolen, må vi ifølge Haug senke kravet til kompetanse:

— Flere lærere gir bedre læring og individuell oppfølging av elevene. Men skal vi rekruttere flere lærere, må vi redusere dagens kompetansekrav.

Haug mener fokuset på kunnskapsnivå overskygger et langt viktigere samfunnsperspektiv.

— Den største utfordringen er de som faller av lasset. Det er en større utfordring enn at vi bli best i verden. Å få med mangfoldet av elever er det aller viktigste. Det handler om velferd. Skolen er billetten til jobb og videre utdanning, sier Haug.

Ensformig skole
Skal flest mulig mestre skolen og gå videre i livet med en forholdsvis vellykket skolegang, mener han det er skolens innhold og arbeidsform politikerne må vektlegge.

— Dagens skole preges mer og mer av ensformig oppgaveløsning, med større mengder jo eldre du blir. Undersøkelser viser at det er en forklaring på at så mange faller ut av skolen.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell akter å ta ham på ordet.

— Noe av det viktigste de neste fire åra blir kampen mot frafall i ungdomsskolen og på videregående, sier han.

SKEPTISK: Professor Peder Haug hevder å være vakisnert mot valgløfter. Foto: Fridgeir Walderhaug / Dagbladet
SKEPTISK: Professor Peder Haug hevder å være vakisnert mot valgløfter. Foto: Fridgeir Walderhaug / Dagbladet Vis mer