Kunsten å ikke vite

Hvem kan stole på politikere som skryter av å mangle kunnskaper om felter de har arbeidet med på Stortinget i årevis? spør Kåre Bulie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Når Solveig Kringlebotn, Elizabeth Norberg-Schulz og dansere fra Nasjonalballetten går på scenen under den nye operaens åpning 12. april, vil verken Ulf Erik Knudsen eller Karin Woldseth, Fremskrittspartiets representanter i Stortingets kulturkomité, være å finne blant de 1300 gjestene i salen. Finkulturelt sludder griper Frp begjærlig enhver anledning til å håne. At Ulf Erik Knudsen ikke kan særlig mye om opera – en av de mest betydningsfulle kulturpolitiske sakene i Norge i seinere år – later han til å bære som et adelsmerke: I Dagens Næringsliv fortalte Frps fraksjonsleder i kulturkomiteen nylig at han har sett en halv operaforestilling (gikk han i protest, mon tro?) – i forbindelse med kulturkomiteens besøk. Hva slags opera det var husker han ikke, utover at «det var noe moderne. Noe på M».

DET ER IKKE bare opera Knudsen tilsynelatende foretrekker å vite minst mulig om. I et intervju i samme avis i fjor gjorde han klart at Odd Nerdrum, Marianne Aulie og Vebjørn Sand var god norsk samtidskunst. Årsaken? Fordi «jeg skjønner noe av det», svarte Knudsen. Underforstått må vi regne med at av annen kunst skjønner han heller lite. Dersom Knudsens krav om tilgjengelighet begrenser utvalget til slike malere, ville det som finnes av norske kunstnere som markerer seg internasjonalt, falle milelangt utenfor hans definisjon av god kunst. Hva Knudsen selv liker, spiller imidlertid liten rolle. Langt verre er hans mening om at blant store norske kunstinstitusjoner fortjener bare Munch-museet og Nasjonalgalleriet offentlig støtte. Grunnen er at de «ivaretar norsk kulturarv», en påstand som er like uklar som de fleste begrepene Knudsen kaster om seg med. Er det som har skjedd etter krigen ikke tilstrekkelig norsk, eller ikke tilstrekkelig gammelt? «En del av den norske folkesjela», kalte Knudsen Norsktoppen. For radioprogrammet viste han seg plutselig overraskende villig til å gå på tvers av sitt prinsipp om at politikerne skal holde fingrene unna kulturlivet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer