Kunsten å stjele kunst

Tyvene som stjal maleriet «La de små barn komme til meg» fra Larvik kirke var neppe særlig drevne i faget. For det er en kunst å stjele kunst uten å bli tatt skriver Mentz Tor Amundsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viktigste for kunsttyvene, og/eller deres oppdragsgivere, er å få kunsten til å forsvinne sporløst samtidig som de selv ikke etterlater seg spor. Stjålne verdensberømte malerier er ikke noe man henger på veggen i stua, eller skryter av å ha i kjelleren.

Kunsttyveri er big business, og er den mest lønnsomme internasjonale kriminalitet etter narkotika og våpensalg. Ifølge anslag fra FBI forsvinner det kunst for 30 milliarder kroner hvert år.

Blant tyvenes 10 på topp troner Picasso som ifølge organisasjonen Art Loss Register har 572 arbeider som er sporløst forsvunnet. På toppen av lista ligger også Miro, Dalí, Matisse, og Warhol. Størst prestisje er det likevel knyttet til storheter som van Gogh, Rembrandt, Caravaggio, Cezanne og Degas. De ligger alle på toppen av FBI Art Crime Teams mest ettersøkte kunstverk. Der ligger Cezannes «Utsikt over Auvers-sur-Oise» og «Gutt i rød vest», Vermeers «Konserten», Rembrandt med «Dame og herre i svart», «Stormen på Galileasjøen», og «Selvportrett». Van Gogh er på lista med «Utsikt over sjøen ved Scheveningen», og «Menigheten forlater kirken i Nuenen» og Degas «Grev Lepic og hans døtre». I tillegg til disse har Art Loss Register oversikt over 7500 kunstverk og gjenstander som er blitt stjålet.

Hva som kan skje med stjålne kunstverk kan illustreres med skjebnen til to Turner malerier som ble stjålet fra Tate i 1994. Den serbiske militslederen Arkan ble antatt å stå bak tyveriet av «Shade and darkness» og «Light and colour» da maleriene var utlånt til et museum i Frankfurt. I ettertid tror man at maleriene ble brukt som sikkerhet for kjøp av smuglergods.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1995 ble tyvene arrestert, men de nektet å si noe om hvor maleriene hadde havnet. I 2000, seks måneder etter attentatet på Arkan ble «Shade and darkness» overlevert til daværende direktør ved Tate. Det ble holdt hemmelig helt til 2002 da også «Light and colour» kom til rette etter at Tate hadde betalt 35 millioner kroner til tyske myndigheter som angivelig ble betalt til en rekke tystere som bidro til at maleriet ble funnet.

Noen beholder også stjålne malerier i lang tid til de tror at tyveriet er blitt glemt så lenge at det er mulig å omsette det. Et slikt tilfelle hadde vi et eksempel på tidlig i forrige uke da Sotheby’s avholdt auksjon over eiendeler fra designeren Gianni Versaces villa ved Lake Como. Katalognummer 72 i katalogen ble ansett for å være det mest interessante bildet. Det ble i katalogen omtalt som «et nylig oppdaget mesterverk fra det 18 århundre av den tyske neoklassisisisten Johann Zoffany. Verket var ifølge Sotheby’s både et sjeldent og interessant portrett av den tyske major Maule.

På grunn av all publisiteten rundt auksjonen ble også major Maules etterkommere gjort oppmerksom på bildet. De tok kontakt med auksjonshuset og fortalte at maleriet var blitt stjålet for 30 år siden. Versace kjøpte maleriet 15 år seinere og ante angivelig ikke at det var fra en kjent malers hånd. Maleriet ble øyeblikkelig trukket fra auksjonen.

Art Loss Register anslår at bare mellom 15 til 30 prosent av kjente og svært verdifulle kunstverk kommer til rette. Noen blir trolig solgt til ukjente personer som ikke vet eller skjønner verdien på maleriet.

Andre stjålne kunstverk kan ha vært omsatt flere ganger i nær 100 år før det blir «gjenoppdaget». Noen som ikke kan omsettes og vanskelige å skjule blir ødelagt tror Art Loss Register.

De siste åra har kunsttyvene kastet seg over andre objekter enn de som finnes i museer og gallerier. Ifølge Public Monuments and Sculpture Association er tyverier av skulpturer på offentlige steder økt med rundt 500 prosent de siste 2-3 åra.

De mest kjente skulpturtyveriene er tyveriet av Henry Moore’s «Reclining Figure» som ble stjålet fra Moore Foundation i Hertfordshire i november 2005, og «Watchers» av Lynn Chadwick stjålet fra Roehampton University i februar 2006.

Å stjele offentlig utsmykning fra parker og universitetsområder vil kreve omhyggelig planlegging. En operasjon som det å stjele en Henry Moore skulptur som veier to tonn krever utstyr som kan ta tunge løft, en stor truck som både kan ta en stor og tung skulptur, og et sted å gjemme en skulptur av slik størrelse.

Britisk politi tror at flere av skulpturene blir stjålet for å smeltes om og selge metallet. Det tror de skjedde med i 1.5 tonn bronseskulptur av en soldat som ble stjålet i Nuneaton i 2006. En skulptur som «Reclining Figure» solgt som skrapmetall vil i dag kunne innbringe rundt 60 000 kroner, en liten sum for alt det arbeid, planlegging og utstyr som trengs for å begå tyveriet, og siden skjære i stykker, og å smelte om to tonn bronse for å skille ut kopper som er det politiet tror tyvene er ute etter. I hvert fall lite igjen for en skulptur til 30 millioner kroner.