Kupp i Bagdad

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Irak har fått en ny midlertidig regjering, utpekt av det irakiske styringsrådet og USA. Det skjedde overraskende raskt og endrer skremmende lite. Tidspunktet for overføring av suverenitet til overgangsregjeringen er satt til 30. juni. Men hvilken form for suverenitet overgangsregjeringen får, med 160000 okkupasjonssoldater stående i landet, er uavklart. Det strides fortsatt om sikkerhetsrådsresolusjonen som skal legge grunnlaget for regjeringens rolle.

Og i ly av forhandlingene i Sikkerhetsrådet, skjedde det et lite kupp i Bagdad. Den nye regjeringen der ble stort sett seende ut som det gamle styringsrådet. Representantene er i forbløffende grad de samme, igjen utpekt av okkupanter. Og FN, som skulle hatt et avgjørende ord i den politiske prosessen, er parkert. FNs Lakhdar Brahimi laget en plan for utvelgelsen av regjeringen, og for veien mot valg neste år. Det var en plan det gamle styringsrådet og flere sentrale amerikanere ikke likte, og derfor stoppet. Ganske enkelt fordi planen var å frata USAs håndplukkede irakere makt. FNs Brahimi ville ha teknokrater til å forberede valg. Teknokrater som ikke var forurenset av politikk og det gamle styringsrådet, et råd som fullstendig manglet legitimitet og troverdighet.

Kanskje var FNs plan naiv, men resultatet er tragisk. Okkupasjonsmakten i Bagdad kuppet prosessen og reproduserte seg selv. Den nye regjeringen vil fortsette som en rød klut for alle irakere som motsetter seg okkupantene og deres irakiske allierte. Og farligst av alt, det er nå en regjering uten bred støtte i befolkningen som skal føre Irak mot landets første frie valg.

For FN er det kanskje en lettelse at organisasjonen er skjøvet ut. FN hefter ikke for ansvaret. Men resultatet er stø kurs mot okkupasjonsstupet, og går det virkelig galt, får vi alle merke det. Og for regjeringen Bondevik bør kuppet i Bagdad tjene som tankekors. En viktig del av begrunnelsen for å holde norske offiserer i Irak er å forberede en FN-rolle. Den rollen er torpedert. Tilbake står et okkupasjonsregime som vil få en FN-resolusjon i ryggen, men som neppe vil gi USA flere land på lista over koalisjonspartnere. Ikke rart supermakten er fornøyd med å beholde Norge!