Kupp og kaos

«Kjære brødre og søstre. De væpnede styrker vil aldri svikte dere. Hvis Allah vil, skal vi forsvare vårt lands suverenitet til siste blodsdråpe.» Slik hilste Pakistans kuppmaker, forsvarssjef og general Pervez Musharraf, sitt folk noen timer etter at han hadde avsatt den folkevalgte statsministeren Nawaz Sharif.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Pakistan har vært en uavhengig nasjon i 52 år. I 25 av disse har det vært militærdiktatur i landet. Etter 11 år med sivilt styre har de militære nok en gang tatt makten. Det store spørsmålet nå er om general Musharraf har tenkt å beholde den, om han vil innsette en sivil regjering eller skrive ut nyvalg.

  • La det være klart med én gang; statsminister Sharif var ikke en særlig populær mann i Pakistan. I 1997 kom han til makten etter et brakvalg, men i takt med stadig sterkere antidemokratiske tendenser har populariteten sunket. Han beskyldes for både vanstyre og korrupsjon. Han ble helt da han lot Pakistan prøvesprenge fem atombomber i mai i fjor, men seieren ble vendt til nederlag da det internasjonale samfunnet innførte sanksjoner mot det fattige landet. Sharif la seg ut med både islamske fundamentalister og de militære. Da han etter press fra USA trakk pakistanske styrker ut fra Kargil-området i Kashmir i sommer, skal forsvarssjef Musharraf ha blitt rasende. Musharraf ville presse inderne til fredsforhandlinger, slik Egypts president Anwar Sadat gjorde det ved å gå til angrep mot Israel under Yom Kippur-krigen i 1973.
  • Kuppryktene i Pakistan har versert helt siden i sommer. At statsminister Sharif avsatte forsvarssjef Musharraf tirsdag ettermiddag, er derfor for mange en gåte. Trodde han virkelig at de mektige generalene ville akseptere noe slikt? Uansett tok det ikke mange minuttene fra avskjedigelsen var kunngjort til Sharif selv var avsatt og satt i husarrest. Forhåpentligvis går det bedre med ham enn det gjorde med hans forgjenger statminister Zulfikar Ali Bhutto. Han ble avsatt og arrestert av general Zia ul-Haq i 1977 og hengt to år seinere.
  • Pakistan har en turbulent politisk historie, og landet har vært herjet av både utenrikspolitiske og innenrikspolitiske stridigheter. Konflikten med India har vart siden 1947. Krigen i Afghanistan har ført til religiøs oppblomstring i Pakistan og dermed også mer uro. I Karachi meier sjia- og sunni-muslimer hverandre ned, av og til i rene massakrer. Dette voldsanarkiet og andre lovløse forhold har Sharif stått maktesløs overfor.
  • De militære har alltid hatt kontrollen i Pakistan. Det sivile samfunn har aldri klart å skape den nødvendige stabilitet, ikke minst på grunn av vanstyre og korrupsjon. Jeg var selv for første gang i Pakistan i januar 1980, rett etter Sovjets invasjon i Afghanistan. Det første jeg lærte, var at jeg ikke fikk sendt mine artikler hjem til Dagbladet på teleks fra hotellet i Peshawar uten å bestikke teleksoperatørene. En tjuedollarseddel diskré plassert mellom manusarkene var det som måtte til. 17 år seinere opplevde jeg å måtte betale en femtilapp under bordet for å slippe inn i business-loungen på flyplassen i Islamabad - selv om jeg hadde den nødvendige fullprisbillett.
  • I et land der bare én prosent av befolkningen betaler inntektsskatt, blir det selvfølgelig så som så med den offentlige økonomien. Mens Pakistan sliter med en utenlandsgjeld på over 230 milliarder kroner, krever det internasjonale pengefondet IMF omfattende økonomiske reformer. Etter militærkuppet tirsdag blir det ikke lettere å få internasjonale lån og garantier.
  • Indiske myndigheter har uttrykt bekymring over statskuppet, men det er få som tror at full krig mellom de to atommaktene India og Pakistan har rykket nærmere. Mange håper at kuppet kan føre til mer stabilitet i Pakistan. Andre frykter et nytt, hardt diktatur, med eller uten en islamsk oppblomstring og «talibanisering» av de militære styrkene. For troverdigheten og demokratiets skyld bør kuppgeneralene gi fra seg makten så fort som overhodet mulig. Samtidig bør Pakistans politikere rydde opp i kaoset og gjøre frykten for nye militærkupp overflødig.