Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Kupp» på papiret i Egypt

Avskjedigelsen av de militæres mektigste mann, Mohamed Hussein Tantawi, forandrer neppe mye på maktforholdene i Egypt.

OMMØBLERING:Egypts president, Mohamed Mursi, tar imot sin nye forsvarsminister, Abdel Fattah al-Sissi. Mursi avsatte søndag de to øverste militære lederne. Foto: REUTERS / Presidentens kontor i Egypt
OMMØBLERING:Egypts president, Mohamed Mursi, tar imot sin nye forsvarsminister, Abdel Fattah al-Sissi. Mursi avsatte søndag de to øverste militære lederne. Foto: REUTERS / Presidentens kontor i Egypt Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det så ut som noe helt sensasjonelt hadde skjedd i Egypt søndag: Landets islamistiske president, Mohamed Mursi, hadde avsatt feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi (76), som ledet det mektige militære øverste råd og var landets forsvarsminister. Dette kunngjorde presidentens talsmann, Yassir Ali, i fjernsynet. Den militære stabssjefen, general Sami Enan, hadde lidd samme skjebne. Var Mursi i ferd med å utfordre de militære som har hatt makta i Egypt siden kuppet mot kong Farouk siden 1952?

Etter kort tid ble det klart at dette slett ikke var så dramatisk. Tantawi og Enan forlot sine jobber med medaljer, posisjoner som høytstående rådgivere for presidenten og med en gullkantet pensjon, slik generaler vanligvis forlater sine poster i Egypt. På den måten vil de to, som har mye å svare for i forbindelse med opprøret mot president Hosni Mubarak i fjor vinter, trolig slippe unna rettsforfølgelse. Ikke akkurat så demokratisk, dét. Samtidig gikk ryktene om at Mursi hadde konsultert de andre generalene i militærrådet før han tok sin beslutning.

Dette siste ble bekreftet i går da den nyutnevnte viseforsvarsministeren, Mohamed el-Assar, overfor nyhetsbyrået Reuters sa at avskjedigelsene ikke bare hadde skjedd i samtaler med medlemmer av militærrådet, men også med Tantawi sjøl.

Ser man på Mursis nyutnevnelser, er det lettere å forstå hva som skjer. General Abdel Fattah al-Sisi (57), som var militær etterretningssjef, er blitt ny forsvarsminister og hærsjef. General Sidki Sobhi (56) har overtatt jobben som militær stabssjef.

Begge disse sitter i militærrådet, men de er mye yngre enn sine forgjengere. Det som nå skjer er en "foryngelsessprosess" innen de militæres rekker, påpeker en del observatører. Trolig vil flere yngre offiserer bli forfremmet, og dermed vil det være lettere både for Mursi og de militære å vise at det nye forsvarsapparatet har mindre sterke historiske bånd til Mubarak-regimet.

Det ble også sett på nesten som revolusjonært at Morsi bare med et pennestrøk opphevde militærrådets vedtak fra tidlig i sommer, der de tok fra presidenten vesentlig makt og overførte den til seg sjøl. Men heller ikke dette har han trolig gjort uten å få militær godkjenning. Alle vet at militærrådet, som styrte Egypt fra Mubaraks fall til Morsis maktovertakelse, ikke er en legitimt valgt forsamling. Og det er derfor ikke vanskelig å forstå at vedtak gjort av dette militærrådet ikke ville vært juridisk holdbare om de hadde blitt prøvd for en uavhengig domstol.  Mursi, fra Det muslimske brorskapet, er imidlertid valgt til president på en helt legal måte og har dermed den legitimiteten som militærrådet mangler. Men det betyr neppe at Morsi i framtida vil gjøre som han vil.

Trolig kommer den egyptiske presidenten i lang tid framover til å konsultere de militære før han foretar avgjørelser som kan oppfattes som kontroversielle. På en måte kan dette sammenliknes med tida da Libanon var okkupert av Syria fram til 1990. Den gang ble det på ramme alvor sagt at libanesiske regjeringskonferanser ble avholdt i Damaskus og ikke i Beirut. For det var alltid syrerne som hadde det siste ord.

En ny grunnlov vil gi noe av svaret på hvor stor makt de militære vil få i framtida. Spørsmålet er om de fremdeles kan få beholde sine egne budsjetter uten innsyn og om de vil kunne opprettholde den økonomiske makta de har i landet, ved å kontrollere anslagsvis 40 prosent av Egypts økonomi. Dette er ikke fordeler generaler og oberster gir fra seg frivillig. Mye som skjer innen de militære styrker i Egypt vil nok i mange år framover være skjult for den vanlige egypter. Morsi vet hvor den røde linja går.

Det er også de som ikke tror dette spillet er så avtalt som det kan ses ut som, og de befinner seg på to fløyer. Islamistene, spesielt de ihuga, håper nå på at presidenten har vunnet et avgjørende slag og at første skritt mot å gjøre Egypt til en islamistisk stat er tatt. En del sekulære, og også mange i nabolandet Israel, tror også dette kan skje. Men de ser noe slikt som en trussel og ikke et håp.
Uansett har det nok skjedd en liten maktforskyvning i Egypt. På den positive sida kan det også tas med at Mahmoud Mekki er utnevnt til visepresident. Mekki har i mange år vært en framtredende dommer i Egypt og blir sett på som en mann med integritet og som ønsket å forfekte domstolenes uavhengige rolle i.

Morsi lovte tidligere å utnevne en koptisk kristen og ei kvinne til visepresidenter. Det har foreløpig ikke skjedd. Det bør han gjøre, skal han få troverdighet i mer demokratisk-orienterte kretser. Noe nei fra generalene får han neppe. De kan trolig forsette med sitt også i tida som kommer.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media