Kuppforsøk i Armenia:

Kuppforsøket: - Folket er lei

Hæren i Armenia krever statsministerens avgang. Selv ber statsminister Nikol Pasjinjan sine støttespillere om å ta til gatene torsdag.

Publisert

Den armenske hæren krever at den armenske regjeringen og statsministeren Nikol Pasjinjan går av.

Det framgår av en uttalelse fra det armenske militærets generalstab torsdag, melder det statlige russisk nyhetsbyrået Interfaks.

Statsminister Pasjinjan anser uttalelsen for å være et forsøk på militærkupp og har oppfordret sine støttespillere til å ta til gatene.

Det er foreløpig usikkert om folk følger statsministerens oppfordring, men Pasjinan skal selv ha annonsert at han vil tale til folket klokka 16 torsdag, lokal tid.

- Ikke i stand til å lede

Årsaken er, ifølge det russiske nyhetsbyrået, avgangen til Tigran Khatsjatrjan, visesjefen i generalstaben, som ble tvunget ut av jobben av statsminister Pasjinjan.

I uttalelsen fra generalstaben skriver de at militærlederens ufrivillige avgang var «kortsiktig og urimelig», og at avgjørelsen ble tatt «uten å ta hensyn til Armenias nasjonale og statlige interesser».

OPPOSISJON: Medlemmer av oppsisjonen under en demonstrasjon som krevde statsministerens avgang 20 februar. Foto: Artem Mikryukov/ Reuters / NTB
OPPOSISJON: Medlemmer av oppsisjonen under en demonstrasjon som krevde statsministerens avgang 20 februar. Foto: Artem Mikryukov/ Reuters / NTB Vis mer

Generalstaben hevder avgjørelsen til statsministeren Pasjinjan ble tatt på grunnlag av «personlig ambiøsitet» og kaller videre avskjedigelsen for «uansvarlig».

Nyhetsbyrået AFP skriver at han skal ha blitt sparket som følge av hans deltakelse i det statsministeren omtaler som et kuppforsøk.

Militæret mener på bakgrunn av blant annet dette at Pasjinjan og hans regjering ikke lenger er i stand til å lede Armenia under de vanskelige forholdene landet nå befinner seg i, heter det videre i uttalelsen.

«I lang tid har de armenske væpnede styrkene måtte tåle angrep fra myndighetene», heter det i generalstabens uttalelse.

BLOKKADE: Armensk politi blokkeren en gate foran et av regjeringsbyggene under en demonstrasjon initiert av opposisjonen i Armenias hovedstad Jerevan, tirsdag. Foto: Karen Minasyan / AFP / NTB
BLOKKADE: Armensk politi blokkeren en gate foran et av regjeringsbyggene under en demonstrasjon initiert av opposisjonen i Armenias hovedstad Jerevan, tirsdag. Foto: Karen Minasyan / AFP / NTB Vis mer

De mener også at angrepene har hatt til hensikt å diskreditere de væpnede styrkene, og generalstaben skriver:

«Det er en grense for alt».

Komplekst

Uttalelsen fra generalstaben er signert av sjefen for generalstaben oberst-general Onik Gasparjan, hans varamedlemmer, sjefer for hærkorpset og annet høytstående militært personell, melder det russiske nyhetsbyrået.

Ifølge Armenia-ekspert Lene Wetteland ved menneskerettighetsorganisasjonen Helsingforskomiteen, er imidlertid situasjonen langt mer kompleks enn det som kommer fram her.

EKSPERT: Lene Wetteland jobber i menneskerettighetsorganisasjonen Helsingforskomiteen, og har Armenia som sitt ekspertiseområde. Foto: Helsingforskomiteen
EKSPERT: Lene Wetteland jobber i menneskerettighetsorganisasjonen Helsingforskomiteen, og har Armenia som sitt ekspertiseområde. Foto: Helsingforskomiteen Vis mer

Statsminister Pasjinjan kom til makten etter revolusjonen i 2018 og det hun omtaler som et fritt og rettferdig valg.

- Jeg var selv til stede og folk ville ha ham, sier Wetteland.

- Pasjinjan gjorde reformer og ble kvitt korrupsjon, men han har fått kritikk for at han ikke har gjort nok og at endringene ikke har skjedd raskt nok.

Styret som ble kastet under revolusjonen var et typisk postsovjetisk styre med tett kontakt med Russland, både økonomisk og militært.

To av de tidligere russland-vennlige presidentene, Robert Kocharyan og Serzj Sargsian - som måtte gå under revolusjonen i 2018, har torsdag gått ut og bedt folk om å støtte hæren.

BES GÅ: Statsminister Nikol Pashinyan blir bedt om å trekke seg av landets hær. Selv har han bedt sine støttespillere om å ta til gatene torsdag. Foto: AFP /NTB
BES GÅ: Statsminister Nikol Pashinyan blir bedt om å trekke seg av landets hær. Selv har han bedt sine støttespillere om å ta til gatene torsdag. Foto: AFP /NTB Vis mer

- Sterk frustrasjon

Situasjonen i landet har blitt forverret av konflikten i enklaven Nagorno-Karabakh.

- Armenia tapte her store landområder de har hatt siden forrige krig. Som følge av dette har det de siste ukene vært flere protester. De som protesterer, opposisjonen, er imidlertid dem som tjener på tettere linker med Russland, sier Wetteland.

Hun mener at denne opposisjonen likevel ikke har fått med seg folk flest.

- Folket er lei seg og skuffet over fredsavtalen i november. De er frustrerte og vet ikke hvor de skal rette denne frustrasjonen, men de vil likevel ikke tilbake til det regimet de hadde. Det var et ganske korrupt, nepotistisk russiskvennlig regime, sier Wetteland.

Hun understreker at situasjonen ikke er svart-hvitt og at heller ikke statsministeren tilhører en typisk provestlig, demokratisk tradisjon.

- Men han er proarmensk og stiller langt mer spørsmål til samarbeidet med Russland.

- Russland gode på splid

De siste månedene har vært preget av demonstrasjoner av opposisjonen og misnøye i folket rundt hvem som har skylden for utfallet av krigen. Om det var hæren eller statsministeren.

Det er også mye frustrasjon med at arbeidet med å finne savnede krigsfanger og sivile etter krigen ikke går raskt nok, forklarer Wetteland.

HARDE KAMPER: Dette bildet er søndag gitt til pressen av det armenske forsvarsdepartementet. Bildet viser angivelig en aserbajdsjansk stridsvogn som blir angrepet av armenske styrker. Foto: Armenian Defense Ministry Vis mer

- Hæren spiller på dette. Et element er også Pasjinjans nylige kritikk av kvaliteten på russiske raketter som ble brukt i krigen og som viste seg dårlige. Det at hæren kommer med slike utspill nå, forsterker påstandene om at Russland er i kulissene. Den såkalte opposisjonen, altså de prorussiske, har vært mest opptatt av å skape splid de siste månedene, sier Wetteland og legger til:

- Russland er veldig gode på å utnytte denne typen splid, særlig når en leir er mer prorussisk enn de andre.

Selv om Armenia-kjenneren ikke er direkte overrasket over utviklingen, er hun spent på utviklingen både i dag og i tida framover.

- Det blir interessant å se om folk følger oppfordringen og om begge leire får folk til å mobilisere. Mange er lei seg og skuffet, men vil ikke nødvendigvis ha alternativet. Mere står på spill nå enn før, og det er mange aktører som vil markere seg, avslutter Wetteland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer