Kuppmaker i Hydro

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norsk Hydros administrerende direktør, den tidligere Senterparti-statsråd Eivind Reiten, har på nytt vært i samtaler om å fusjonere deler av Hydro med et annet selskap. Denne gangen er det britiske Centrica. Forrige gang var det Statoil mens selskapet hadde en konstituert direktør som var desperat etter å sikre sin egen framtid. Reiten forsøkte å utnytte sjansen til å dominere et fusjonert Hydroil.

Det kan virke som om Reiten nå prøver å kopiere kuppet som forgjenger Egil Myklebust lyktes med da han satte til side stortingsflertallets oljepolitikk om at Norge skulle ha tre uavhengige oljemiljøer, et statlig, et halvstatlig og et privat. Myklebust kjøpte Saga og informerte politikerne etterpå, og slapp unna med det. Administrerende direktører risikerer ikke så mye med Kristelig Folkeparti og Høyre i regjeringskontorene som forvaltere på fellesskapets vegne. I deres øyne er folk flest ikke ordentlige eiere, slik som Stein Erik Hagen, som nå engasjerer seg offentlig på å få tilgang til oljeformuen bare Høyre-regjeringen får fortsette i en eller annen form. Eller som Kjell Inge Røkke som fikk Den norske Banks hjelp til å kjøpe Aker med Akers egne penger.

Høyrepolitikerne applauderer når Hagen eller Røkke tukter egenrådige direktører. Men verken næringsminister Børge Brende eller oljeminister Thorhild Widvey viser tegn til å ville tukte Reiten når han på egen hånd, og på nytt, prøver å kuppe fellesskapets erklærte vilje og politikk.

Det er fellesformuen som har gjort Norsk Hydro til et sterkt og rikt selskap, først gjennom billig tilgang til kraft og i moderne tid som et begunstiget selskap ved sjenerøs tildeling av rettigheter til å utnytte ikke-fornybare ressurser i Nordsjøen.

Det er lite som nå tyder på at direktør Reiten betrakter dette som en fellesformue som Norsk Hydro forvalter på vegne av fellesskapet. Men det er mye som tyder på at de sjenerøse lønnsøkninger og bonuser han er overstrødd med de siste åra, har fått eksstatsråden til å bli en kuppmaker som tror at han ikke trenger å ta hensyn til spilleregler og demokratisk valgte organer. Det bør den største eieren i Hydro merke seg, og gjøre noe med.