VIL VELTE ERDOGAN: Tyrkiske Ufuk Arica (29) deltok under Gezi-protestene i 2013. Nå gjør han alt han kan for å stikke kjepper i hjulene for Erdogan. Foto: Silje Rønning Kampesæter / Dagbladet
VIL VELTE ERDOGAN: Tyrkiske Ufuk Arica (29) deltok under Gezi-protestene i 2013. Nå gjør han alt han kan for å stikke kjepper i hjulene for Erdogan. Foto: Silje Rønning Kampesæter / DagbladetVis mer

- Kurderne lærte oss hvordan man gjør opprør

Kurdisk parti blir jokeren i årets tyrkiske valg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ISTANBUL (Dagbladet): Bannerne svaier høyt og lavt over hele Istanbul i innspurten til det tyrkiske valget. To år etter Gezi-demonstrasjonene, som spredte seg over hele Tyrkia, tror 29 år gamle Ufuk Arica at Tyrkias befolkning er nærmere en oppvåkning. 

- Mange under Gezi begynte å si «wow, kurderne hadde rett». Gezi tok maska av Erdogan, sier den politisk aktive tyrkeren.

JOKEREN: Det prokurdiske partiet HDP (Folkets demokratiske parti) spiller en vitkig rolle i årets tyrkiske valg. Her er partiets leder Selahattin Demirtas. Foto: AFP PHOTO / ILYAS AKENGIN
JOKEREN: Det prokurdiske partiet HDP (Folkets demokratiske parti) spiller en vitkig rolle i årets tyrkiske valg. Her er partiets leder Selahattin Demirtas. Foto: AFP PHOTO / ILYAS AKENGIN Vis mer

Han sikter til Tyrkias behandling av landets største minoritet - kurderne - og deres kamp mot diskriminering og for rettigheter på lik linje med andre tyrkere. I år skal Arica stemme på det prokurdiske, venstreorienterte partiet Folkets demokratiske parti (HDP), ledet av Selahattin Demirtas, en 41 år gammel menneskerettighetsadvokat. Han liker partiets politikk, men først og fremst dreier det seg om taktikk.

- Det er en stemme mot AKP, sier han.

Maktplaner Han er ikke alene. Flere tyrkere har sagt de kommer til å gjøre som Arica. Dette kommer i stor grad av president Recep Tayyip Erdogans reformplaner. Han og det regjerende partiet Rettferds- og utviklingspartiet (AKP) ønsker å endre grunnloven og gå over til et presidentsystem som likner det amerikanske - noe som vil gi Erdogan økt makt. Reformplanene har gitt han kallenavnet «Tyrkias nye sultan», og blir omtalt som et skritt vekk fra tyrkisk demokrati.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SØKER STØTTE: En HDP valg-stand i Istanbul prøver å spre sitt budskap i innspurten til det tyrkiske valget den 7. juni. Foto: Silje Rønning Kampesæter
SØKER STØTTE: En HDP valg-stand i Istanbul prøver å spre sitt budskap i innspurten til det tyrkiske valget den 7. juni. Foto: Silje Rønning Kampesæter Vis mer

- I ytterste konsekvens kan Erdogan sitte med all makt til han dør, sier Einar Wigen, postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, om konsekvensene av en slik reform.

Lærte av kurderne Arica mener tyrkerne bør takke kurderne for å ha lært dem hvordan man gjør motstand mot regimet. Det var i mai 2013 at det brøt ut en bølge av demonstrasjoner og uroligheter i Tyrkia. Det som startet som en liten miljøprotest i Gezi-parken i Istanbul, som ble møtt med tåregass, vannkanoner og voldelige reaksjoner fra myndighetenes side, utviklet seg til å bli en demonstrasjon for ytringsfrihet og pressefrihet, og mot regjeringens angrep på landets sekularisme. Minst 3,5 millioner mennesker deltok, 8000 ble skadet og 8 mennesker døde i sammenstøtene mellom regjeringsstyrker og demonstranter.

- Selv om demonstrasjonene var alt annet enn sekteriske, hadde kurderne viktige roller fordi de har lang erfaring med å gjøre motstand, forteller Arica.

Han tror at episoden i Gezi-parken vil bli omtalt i historiebøkene som et vendepunkt for det tyrkiske folket, og at det vil skinne gjennom under årets valg. Wigen tror ikke Gezi-protestene gir store konsekvenser for årets valg.

- Jeg tror ikke AKP har mistet mange stemmer på Gezi-protestene. Det finnes liten overlapp mellom Gezi-demonstrantene og velgergrupper som stemmer på AKP, sier Tyrkia-eksperten.

Han tror HDP-stemmene i år er et resultat av Erdogans reform-planer og ikke en felles politisk plattform.

Taktisk stemmeseddel Skal Erdogan klare å gjennomføre presidentreformen uten å søke støtte fra opposisjonen, må partiet hans få mer enn 367 av de 550 setene i nasjonalforsamlingen, mens han trenger 330 stemmer for å kunne sende et grunnlovsendringsforslag ut til folkeavstemning.

- Om HDP ikke kommer inn, er det ikke usannsynlig at AKP får nok representanter til å endre grunnloven, uten å sende forslaget ut til folkeavstemning, sier Wigen.

FOLKEOPPRØR:Tyrkere samlet seg for å protestere mot regimets brutale metoder for å slå ned på Gezi-demonstrantene i 2013. Foto: AFP PHOTO/OREN ZIV
FOLKEOPPRØR:Tyrkere samlet seg for å protestere mot regimets brutale metoder for å slå ned på Gezi-demonstrantene i 2013. Foto: AFP PHOTO/OREN ZIV Vis mer

For Arica er det ikke hovedsakelig den politiske plattformen som gjør at han stemmer HDP. Hjertet hans ligger egentlig nærmest Erdogans største opposisjonsparti - det republikanske folkepartiet (CHP), men ønsket om å velte Erdogans reformplaner veier tyngre. Hans favorittparti fikk uansett 25 prosent av stemmene og 125 seter i nasjonalforsamlingen ved forrige valg og ligger an til å få noe av det samme i år. De er nærmest sikret plass i nasjonalforsamlingen.

- Men kommer HDP over sperregrensa og gjør det br,a kan være at jeg stemmer på dem ved neste valg også, sier Arica.

GEZI-PROTESTER: Tyrkiske demonstranter søker ly fra tårgassen bak et tyrkisk flagg under Gezi-demonstrasjonen i Ankara i 2013. Foto: AFP PHOTO / ADEM ALTAN
GEZI-PROTESTER: Tyrkiske demonstranter søker ly fra tårgassen bak et tyrkisk flagg under Gezi-demonstrasjonen i Ankara i 2013. Foto: AFP PHOTO / ADEM ALTAN Vis mer