- Kurderne taper på ny krig

Erling Folkvord har skrevet bok om Kurdistan. Han er bekymret for hvilke følger en krig mot Saddam Hussein vil få for Nord-Iraks kurdere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- EN AMERIKANSK KRIG mot Irak vil bety en ny forferdelig periode også for den kurdiske sivilbefolkningen i de nordlige områdene, sier den tidligere RV-politikeren og miljøarbeideren Erling Folkvord (53). I går lanserte han sin nye bok «Kurdistan - om fortid, folk og framtid». Boka er lagd sammen med Dagbladets fotograf Veronica Melå. Folkvord har vært i kurdiske områder et titall ganger og er bekymret for de amerikanske planene om en krig mot Saddam Hussein:

- 4. oktober sendte USAs utenriksminister Colin Powell en hilsen til det gjenåpnede kurdiske parlamentet i Sør-Kurdistan (Nord-Irak). Budskapet er illevarslende, fordi det tyder på at USA vil prøve å bruke den kurdiske landsdelen i Irak som oppmarsjområde for en del av krigen mot Saddam Hussein. Dette er også en krig for amerikanske olje- og gassinteresser.

- Har kurderne noen grunn til å stole på USA som alliert?

- Vi må se den nåværende situasjonen i lys av hva som skjedde første halvår i 1991 under den første Golf-krigen. Den gangen oppfordret George Bush senior kurderne til å gjøre opprør mot Saddam og kjempe for sin frihet under en amerikansk paraply. Kurderne ble latt i stikken av amerikanerne. Det som startet som et vellykket folkeopprør, ble knust, og to millioner kurdere ble drevet på flukt.

DETTE ER USAs ferske fortid når det gjelder den kurdiske befolkningen i Nord-Irak. Jeg har ikke sett noe som tyder på at amerikanerne har andre vyer eller ambisjoner i dagens situasjon.

- Hvordan stiller de kurdiske topplederne seg til USAs krig?

- Mitt syn er at Celal Talebani (leder for Kurdistans patriotiske union, PUK) og Mesud Barzani (leder for Kurdistans demokratiske parti, KDP) er ledere som har synkende oppslutning blant befolkningen i sitt eget land. Sosial og økonomisk katastrofe de siste ti-elleve åra og et ekstremt klassedelt samfunn er hovedårsakene. De to lederne er avhengige av støtte utenfra for å bevare sin egen makt. I løpet av det siste tiåret har Talebani og Barzani støttet seg på snart den ene, snart den andre part: Irak, Iran, Tyrkia og USA. At de to nå opptrer samlet, tror jeg er en delvis amerikansk regi ved å innkalle parlamentet på nytt.

- Men er det ikke bra med samling?

- Det er sterke følelser blant folk som ønsker å få slutt på krangelen og krigen mellom KDP og PUK, og som ønsker enhet.

- Men ønsker den kurdiske befolkningen krig?

- Jeg har ikke møtt noen som tror det går an å få til ei framtid innenfor et Saddam-styrt Irak. De fleste jeg har snakket med, mener at det må komme en grunnlovsendring i Irak, der det blir en føderal løsning.

UANSETT HVA SLAGS holdning kurderne har til et amerikansk felttog mot deres egen fiende Saddam, er det ikke kurderne som har funnet på dette felttoget. Kurderne kan heller ikke alene forhindre at USA går til krig.

- Hva må kurderne gjøre?

- De må prøve å stå samlet og unngå en innbyrdes konflikt. Dette er ikke minst viktig når det gjelder gjenoppbygging etter en eventuell krig.

- Er det ikke fare for at en krig vil styrke de forskjellige klanlederne, som også har beriket seg økonomisk de siste åra?

- De samfunnskreftene som har hindret kurdisk enhet, er fremdeles til stede i Nord-Irak. De som jobber for å få til gjensidig forståelse og unngå innbyrdeskrig, er i framgang. Men det er svært sannsynlig at klanledernes stilling vil bli styrket fordi USA ikke ønsker selvstendige enheter. I Afghanistan støtter amerikanerne klanledere som slåss mot Hamid Karzai, den statslederen de selv har innsatt. Jeg tror kurderne må forberede seg på at noe liknende kan skje i Nord-Irak. Så paradoksalt er det.

- Vil det bedre kurdernes situasjon om Saddam blir fjernet gjennom en krig?

- JEG TROR IKKE DET på kort sikt. Nord-Irak er allerede utarmet av krig og elendighet. De kurdiske områdene var kornkamre, nå er bøndene tiggere. Enhver krig vil gjøre situasjonen verre. Og så er spørsmålet hva slags regime man får etterpå. Kurderne må bygge opp igjen landet sitt under en ny og forverret situasjon, men jeg tror mulighetene er bedre i det nordlige Irak enn i Afghanistan.

- Hva er din mening om Norges rolle?

- Bortsett fra den tradisjonelle klakørrollen overfor USA, prøver Norge først og fremst å sikre transportveiene for Statoils gass og olje fra Kaspihavet. Norge er også et av de få landene i Europa som ikke vil innrømme at det er en gryende konflikt mellom store deler av Europa og USA.

Mot slutten av sin tid i FNs sikkerhetsråd burde Norge ta et selvstendig initiativ for å videreføre tidligere krav i FNs hovedforsamling om at Midtøsten blir et atomvåpenfritt område. Hvorfor ikke prøve å formulere en resolusjonstekst der man ønsker å etablere Midtøsten som et område uten masseødeleggelsesvåpen, og der det vil bli innført likebehandling av land som trosser Sikkerhetsrådets resolusjoner.

Hvis et slikt forslag ble utformet med kløkt, ville det fått bred støtte blant FNs medlemsland. Forslaget ville ha brodd både mot Saddam, mot Israel og mot andre land som ikke retter seg etter FNs påbud. Da ville også utenriksminister Jan Petersen bli lagt merke til. Det blir han ikke nå.