Kurdernes elendighet

Det er typisk for kurdernes sørgelige skjebne i nyere tid at deres få gledesstunder skyldes deres motstanderes feilgrep. Tyrkias regjering trodde nå de hadde kvelertak på de kurdiske opprørerne, etter at de militært truet Syria til å nekte opprørerne et fristed på syrisk jord og sende lederen, Abdullah Vcalan, ut av landet. Men det er kurderne, ikke Ankara som kan glede seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tyrkia krever «Apo» Vcalan, yndlingsfienden gjennom tjue års tid, utlevert fra Italia. Men Italias nye regjering under statsminister Massimo D'Alema, fra Demokratisk venstreparti, etterfølgeren til det en gang største kommunistpartiet i Vesten, kan vanskelig etterkomme kravet. I dette og andre partier hersker en utbredt solidaritet med kurderne. Italia kan heller ikke utlevere noen til et land med dødsstraff. I farseaktig hast prøver nå Tyrkias regjering å avskaffe dødsstraffen, i samme stund som statsminister Mesut Yilmaz står overfor et mistillitsforslag i parlamentet som trolig får flertall i neste uke. Uansett tror knapt noen i utlandet at Vcalan kan få noen rettferdig rettssak.

  • I det samme uttaler Tysklands nye utenriksminister, Joschka Fischer, at arrestasjonen kan bane vei for forhandlinger og politiske løsninger mellom kurderne og Tyrkia. I Tyskland er riktignok PKK forbudt og Vcalan ettersøkt, men Bonn ønsker ham neppe utlevert. USA støtter imidlertid Tyrkias krav om utlevering, men ellers står Ankara ganske aleine.
  • PKK har siden 1984 ført geriljakrig i de sørøstlige delene av Tyrkia, der de minst fem millioner kurderne i landet har sitt utspring. Den tyrkiske hæren har fart hardhendt fram, tvunget hele landsbyer på flukt og brukt den brente jords taktikk. 30000 mennesker antas å ha mistet livet. Kurdernes sivile politiske ledere er fengslet. Deres partier er dømt ulovlige etter hvert som de har oppstått. Tyrkia anklages fra alle kanter for brudd på menneskerettighetene. PKK anklages ikke bare i Tyrkia for å ha begått overgrep. Og Vcalan er en autoritær leder av gammelt merke. Men i Tyrkia gjøres han til et blodtørstig uhyre, ikke en mulig forhandlingsmotpart, og PKK er landets store problem, ikke kurderspørsmålet.
  • Freden i Shvres i 1920 ga for første gang kurderne en egen stat, men den ble aldri ratifisert. Kurdistan ble i stedet delt mellom Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Sovjetunionen. Kurdernes vanskjebne, på samme vis som palestinernes, er en arv fra Det osmanske rikets undergang. Sultanen hersket i et flernasjonalt og flerreligiøst rike, der alle folkeslag og religioner i prinsippet var like. Riktignok var muslimene likere enn andre, og tyrkerne likest av alle. Men talenter fra alle folkeslag kunne nå de høyeste embetene, også statsrådenes taburetter, og sultanene var av arvelige grunner aldri tyrkere, ironisk nok, ettersom deres mødre kom fra imperiets utkanter.
  • Tyrkia er både arvtakerstat etter imperiet og det stikk motsatte. Mustafa Kemal «Atatürk» skapte en nasjonalstat på de tyrkiske restene av det flernasjonale riket. Der våknet kurdere, armenere og grekere opp i en tyrkisk stat. Grekerne flyktet og flyttet til Hellas, under stort drama. Armenerne var utsatt for et folkemord som ingen historikere benekter, men som i Tyrkia ennå er for smertefullt å innrømme, faktisk delvis utført av kurdiske soldater. Men de fikk sin sovjet-republikk og seinere uavhengige stat. Tilbake sitter kurderne.
  • Krigen er altfor viktig til å overlates til generalene, viste det seg, da generalene trodde de hadde vunnet et endelig oppgjør med PKK. Men regimet i Ankara er altfor svakt til å lede sine generaler, for herjet av kriser og korrupsjon til å styre. Politikken overfor kurderne er styrt av nasjonalistiske instinkter og fordommer i stedet for kløkt og politisk innsikt.
  • «Det ser ut til at vi slapp katten ut av sekken da vi tvang Vcalan ut av Syria, og nå har vi mistet kontrollen med dyret. Kanskje vi skulle la hæren ta oppstilling mot Syrias grense en gang til, og true president Assad med krig dersom han ikke tar Vcalan tilbake,» skriver Turkish Daily News i en bitende leder.

Deri ligger kurdernes vesle seier.