Kurdisk krig mot alle

Han har opplevd kriger på nært hold verden over. Nå er Henrik Hovland i Nord-Irak. Her skriver han om krigsopptrappingen for Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DOHUK, NORD-IRAK (Dagbladet): Kurdiske geriljasoldater forbereder seg på krig, ikke bare mot Saddam, men også mot USAs allierte Tyrkia.

Den tyrkiske sersjanten vender bredsida mot meg og legger fingeren langs avtrekkerbøylen på automatgeværet. Det er ikke til å misforstå. Jeg er ikke velkommen.

Den tyrkiske kapteinen ved siden av ham ser sliten ut. Han rister på hodet. Han vil ikke si navnet sitt. Han vil ikke si noe som helst. Dette er forbudt område.

Jeg spør hvor lenge han har vært i Irak. Han svarer med taushet. Bakketoppen der jeg treffer de tyrkiske soldatene, ligger isolert til, men mange kilometer inne på irakisk territorium i fylket Dohuk. Siden det kurdiske opprøret i 1991 har fylkene Dohuk og Arbil i Nord-Irak vært styrt som et eget land av Kurdistans demokratiske parti (KDP).

DA JEG SPØR hva han tror vil skje dersom amerikanerne angriper Saddam og store mengder tyrkiske tropper skulle komme over grensa nordfra, klarer ikke kapteinen å holde seg lenger.

- Men vi har ingen problemer med KDP, forsikrer han på haltende engelsk.

- Bare med KADEK, du vet, tyrkiske PKK. KDP og vi, vi er brødre, legger han til.

Han høres ikke særlig overbevisende ut, og han ser ikke særlig overbevist ut selv. Budskapet blir oversatt for de irakiske kurderne som følger meg. Nå er det de som svarer med taushet. De tyrkiske soldatene har kommet hit i pansrete personellkjøretøyer, og foran oss har tyrkiske stridsvogner gått i stilling med kanonløpene pekende utover den kurdiske landsbygda. Når vi rusler videre, blir vi overvåket fra tyrkiske observasjonsposter og maskingeværreder.

DET ER LETT å forstå at kapteinen er nervøs. Han er omringet av KDPs Pesh Merga, de irakiske kurdernes legendariske geriljahær. Kurderne er redde for Saddam, men de er nesten like redde for at tyrkerne skal bruke krigen som et påskudd til å sette seg fast i irakisk Kurdistan og kvele det kurdiske selvstyret i de frigjorte områdene.

Rundt neste sving treffer jeg tre kurdiske geriljasoldater som passer på ei bru. Eldstemann, Diler Taha (25), har åtte år bak seg i geriljaen.

- Vi er klare til å slåss mot tyrkerne, forteller han og fortsetter:

- Det er i orden dersom mindre tyrkiske avdelinger kommer inn for å trygge amerikanernes sikkerhet i kampen mot Saddam, men den kurdiske befolkningen vil aldri godta et tyrkisk forsøk på okkupasjon av landet vårt. Vi har ofret mye for friheten vår, og om nødvendig vil vi ofre mer.

- IKKE BARE VI, men også sivilbefolkningen, ja til og med barna vil reise seg som én mann for å bekjempe dem. Folk husker hvordan tyrkerne behandlet kurdiske flyktninger i 1991, forklarer kameraten hans, Bishar Shaban (21).

- Og vi er ikke redd dem, sier Diler.

- Dette er vårt område. Her er vi kjent. Vi holder øye med tyrkerne og vet at de ikke er sterke. De har gode våpen, men de er ikke krigere. Hvis de ikke sitter oppe i et fly eller inne i ei stridsvogn, kan vi fange dem alle med hendene.

Han og de andre ler, men blir fort alvorlige igjen. Tyrkerne har overlegent militært utstyr. Yngstemann Amer Aziz (19) tar ordet.

- Hvis vi må slåss, skal jeg sprenge meg mot ei tyrkisk stridsvogn, sier han.

Lokale bønder har samlet seg rundt oss, og de nikker anerkjennende når han avgir løftet. Han er den ene av de tre som er ugift.

KLARE TIL KAMP: Frihetskjempere tilknyttet Kurdistans demokratiske parti (KDP) står klare på post i fjellene nær den KDP-kontrollerte byen Kani Masi kloss ved grensa til Tyrkia.
FORSVAR: Kurdiske geriljasoldater i Nord-Irak forbereder seg på tyrkisk invasjon. Amer Aziz (i midten) vil om nødvendig bli selvmordsbomber. Bishar Shaban (t.v.) og Diler Taha (t.h.).