Kutter i barnepsykiatrien

Nedskjæringer fører til at 17 personer kan miste jobben ved Nic Waals institutt - et av landets ledende behandlings-, utdannings- og forskningsmiljøer for barn med psykiske problemer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Psykisk helse er vedtatt å være satsingsområde for helsevesenet, og det jobbes etter en nasjonal opptrappingsplan fram til 2006. Likevel skjæres det ned ved Nic Waals institutt.

Nå er det 15 fagfolk og to innen reinhold som står for tur, dersom det foreslåtte budsjettet blir vedtatt i styremøtet i dag. Tilbudet til svake og uskyldige grupper av barn og ungdom kan bli kraftig redusert ved nedbemanning.

- Dette er et viktig samfunnsproblem. Både problemtyper og omfang av problemer er større i en storby som Oslo. Dette gjelder ikke minst de flerkulturelle forskjellene som skaper utfordringer også for hjelpeapparatet. Vi har tatt et stort ansvar for å utvikle kompetanse på disse problemområdene. Med tidlig innsats overfor barna og deres familier, unngår vi enda større og dyrere personlige og samfunnsmessige konsekvenser, sier Vigdis Wie Torsteinsson. Hun er psykologspesialist og undervisningsleder.

Disse gruppene rammes:

  • Barn utsatt for overgrep.
  • Traumatiserte barn.
  • Barn med spiseforstyrrelser.
  • Barn av psykiatriske pasienter.
  • ADHD-barn.
  • Flyktning- og innvandrings-problematikk.
  • Depresjoner og selvmordsproblematikk hos ungdom.

Tar tid

Vi treffer henne sammen med to kolleger på et av instituttets terapirom med innendørs sandkasse, krigsleketøy og negerdokker.

Underskudd

- Kostnadseffektiv drift må sees i sammenheng med kunnskap om hvordan barn og ungdom utvikler problemer. Dette handler om barn og foreldre i ulike krisesituasjoner. Når vi behandler barn, kan vi ikke bare kalle dem inn og ha en samtale på tre kvarter. Vi må ut til klienten i barnehagen, på skolen, hos PP-tjenesten og i familien for å se hvordan barnet fungerer i samspill. Sånt tar tid og ressurser, sier de tre.

Nic Waal har gått med underskudd på mellom én og to millioner kroner årlig siden 2000. Da startet en omstillingsprosess, som instituttet ikke har maktet å gjennomføre. Nå er den likvide egenkapitalen delvis tært opp, og krana er stengt for omstillingsmidler, som til nå delvis har dekket underskuddene. I vår la styret fram en ramme for neste års drift der underskudd ikke lenger ble akseptert, og det ble stilt krav om å gå med én million i overskudd. Ledelsen ser ikke annen råd enn å kutte 17 årsverk, og i dag skal styret behandle budsjettet for 2003.

De ansatte har selv sett etter nye inntektsmuligheter for å opprettholde driften. Nå frykter de konsekvensene.

- Fagmiljøet vil skrumpe inn, og klientene får et dårligere tilbud ved nedbemanning. Vi har bedt Oslo kommune om å dekke eiendomskostnader på 20 millioner, men ikke fått gjennomslag for dette, sier de.

Konstituert adm.dir. Lasse Bjerkås ville ikke uttale seg til Dagbladet i går.

- Jeg vil ikke kommentere saken før styret har tatt stilling til oppsigelser, sier han.

Nic Wals institutt

  • Kompetansesenter for barne- og ungdomspsykiatri. Grunnlagt i 1953 av ildsjelen Caroline Nicolaisen (Nic) Waal, som var opptatt av tverrfaglig behandling av barn med psykiske lidelser.
  • Tar imot og behandler barn fra null til 18 år fra Nordstrand, Lambertseter, Ekeberg/Bækkelaget, Røa, Sagene/Torshov og Sogn. Instituttet har siden 1983 hatt et tilbud til alle sped- og småbarnsfamilier i hele Oslo.
  • I fjor ble 856 barn direkte behandlet. Mange flere ble observert og indirekte behandlet. Det er ventetid på behandling og køen er lang.
  • Har til enhver tid 18 studenter til videreutdanning til å bli spesialister innen barne- og ungdomspsykiatri, barnepsykologer, kliniske barnepedagoger og kliniske sosionomer - uten å få tilskudd til det. Ingen andre har utdannet så mange spesialister innen barne- og ungdomspsykiatrien.

SLÅSS MOT NEDSKJÆRING: - Vi reagerer kraftig på at det er satt i gang en nedbemanningsprosess, og at psykiatri og barn skal måtte møte krav om rask og kostnadseffektiv behandling, sier Hanne Kristin Pedersen (t.v.) og Vigdis Wie Torsteinsson, som begge jobber ved Nic Waals institutt.