KUTTER: Politidirektør Odd Reidar Humlegård gir POD et reelt budsjettkutt i 2017.  Foto: Nina Hansen / Dagbladet
KUTTER: Politidirektør Odd Reidar Humlegård gir POD et reelt budsjettkutt i 2017.  Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Kutter i Politidirektoratet

«Tidenes grundigste politibudsjett» skal rette opp i årelang underfinansiering av små politidistrikter og redusere veksten i særorganer og Politidirektoratet.  

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag presenterer Politidirektoratet (POD) det såkalte disponeringsskrivet for norsk politi.

Det inneholder store endringer for økonomien i politiet.

Hovedtrekket er at distriktene får mer penger enn før, mens det kuttes i både særorganer og Politidirektoratet, som har økt kraftig de siste årene.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård mener veksten i direktoratet har vært helt nødvendig, men sier de nå er opptatt av å skjerme distriktene for kutt.

- Det er ikke lenger noen vekstambisjon for Politidirektoratet. Nå er vi enige om at polidistriktene må få den ressurstilførselen de nå får, sier politidirektøren.

Direktoratet har i år 301 millioner kroner å rutte med, noe som er en reell nedgang på sju prosent fra i fjor.

Det er et kutt på 19 millioner, selv om det på papiret ser ut som en økning fra fjorårsbudsjettet på 275 millioner. Forklaringen er blant annet pensjonsforpliktelser, som tidligere ble tatt på Finansdepartements budsjett.

Byråkrat-kuttet er imidlertid ikke den største endringen i budsjettet, som Humlegård omtaler som «tidenes grundigste».

Mer til de små

Politidirektoratet vrir også budsjettene til politidistriktene slik at pengene fordeles på en ny måte sammenlignet med de foregående 15 årene.

EKSTRAPOTTEN FORDELT: De 295 ekstra-millionene Stortinget vedtok i statsbudsjettet kommer særlig de minste distriktene til gode. Grafikk: Politidirektoratet. 
EKSTRAPOTTEN FORDELT: De 295 ekstra-millionene Stortinget vedtok i statsbudsjettet kommer særlig de minste distriktene til gode. Grafikk: Politidirektoratet.  Vis mer

- Økonomimodellen vi har brukt før, har gjort at noen distrikter er blitt underfinansiert. Nå får særlig små distrikter mer ressurser enn tidligere, mens andre får mindre, sier Humlegård.

Fellestrekket for distriktene som får mer, er ifølge direktoratet at de har slitt med økonomien over tid, og at de har hatt bemanningsutfordringer.

Innlandet politidistrikt, Nordland og Møre og Romsdal er blant vinnerne, ifølge Humlegård.

Blant politidistriktene som taper penger på vridningen er Trøndelag politidistrikt, som er ett av politidistriktene som har hatt mest robust økonomi.

- Med denne vridningen retter vi opp skjevheter og sørger for at distriktene får likere forutsetninger for å levere gode polititjenester og å gjennomføre reform. Det er en viktig forutsetning når vi snakker om at vi skal ha et mer likt tilbud og et bedre politi landet rundt, sier Humlegård.

Egen bemanningsplan

På grunn av pengemangel klarte bare tre norske politidistrikter å nå kravet fra staten om å ansette nyutdannede politifolk i fjor.

Ved nyttår sto derfor halvparten av fjorårets politikull uten jobb - til tross for at de hadde fått «jobbgaranti».

Den nye økonomimodellen skal, sammen med 295 millioner ekstra til frie driftsmidler i politidistriktene - gjøre at politiet tar igjen etterslepet og klarer å ansette både hele 2017-kullet og den resterende halvparten av 2016-kullet i løpet av inneværende år.

Det er totalt 655 politistillinger.

- 2017 kommer til å bli et betraktelig lysere år enn 2016, og vil stå som et paradigmeskifte for ansettelse av nye folk. Det vil settes en norgesrekord i ansettelser, som vi verken har sett før eller trolig vil se siden. Noen mindre politidistrikt, for eksempel Møre og Romsdal, vil se at de får vesentlig flere politifolk i løpet av året fordi vi korrigerer økonomifordelingen og tar på alvor at de har vært for dårlig bemannet, sier Humlegård.

Han sier det har vært krevende å få oversikt over økonomisituasjonen i de forskjellige distriktene, som i fjor ble mer enn halvert fra 27 til 12.

2016 har blitt brukt på å endre det økonomiske opplegget for politidistriktene med erfaringene fra det første året.

Humlegård kan likevel ikke utelukke at pengemangel blir en utfordring for politidistriktene også i år.

- Vi ser at kombinasjonen av etterslepet på investeringssiden og krav til effektivisering, i tillegg til en stor andel øremerkede midler og krav til bemanningsøkning, krever klare prioriteringer også i 2017, sier han.

I løpet av året skal politiet særlig prioritere returer av utlendinger, nedbygging av straffesaksrestanser og arbeidet mot vold og seksuelle overgrep mot barn.

Parallelt går nærpolitireformen inn i en avgjørende fase.

Kutter i Politidirektoratet

Får ros

Leder Carl Marius Michelsen i NTL Politiet roser prioriteringene som gjøres i disponeringsskrivet, selv om han synes politidistriktene fortsatt burde fått mer penger.

- 2017 blir nok et stramt år det også, for det er vanskelig å kalle ekstramillionene politidistriktene får for frie midler. I disse midlene ligger det et pålegg om å oppbemanne, om å finansiere underskudd fra tidligere år, og det ligger også for eksempel ansvar for enkeltting som sykkel-VM, slik Vest politidistrikt har fått, sier Michelsen.

Samtidig synes han det er bra at distriktene får en større del av totalpotten, og at enkelte små distrikter får mer å rutte med.

- Det er veldig bra at det skjer nå, for skal vi komme oss videre med politireformen er det håpløst for distriktene som sliter. De som derimot har lyktes med å oppbemanne slik de skal, opplever nok at de nå straffes for å ha gjort en god jobb, men jeg mener vi må klare å se det større bildet, sier Michelsen.

Kutter i Politidirektoratet