STORE SKADER: Flommen raste i Utvik i Sogn og Fjordane tidligere i år. Foto: Fridgeir Walderhaug / Dagbladet
STORE SKADER: Flommen raste i Utvik i Sogn og Fjordane tidligere i år. Foto: Fridgeir Walderhaug / DagbladetVis mer

Kutter kraftig i potten som skal forhindre dette: - Høl i huet

43 prosent av NVE-midlene til flom- og skredsikring forsvinner i regjeringens forslag til statsbudsjett.

(Dagbladet): Samme dag som NVE øker farenivået for fjellpartiet Mannen, blir det klart at regjeringen vil kutte store summer i pengepotten til flom- og skredsikring i Norge.

Det innebærer et kutt i NVEs arbeid med kartlegging, sikring og fjellskredovervåkning fra 373 millioner kroner i inneværende år til 237 millioner kroner neste år.

I prosent er det et kutt på 36 prosent fra i år til neste år.

STORE SKADER: Flommen raste i Utvik i Sogn og Fjordane tidligere i år. Da ble treverk, slam og eiendelerført med vannet nedover bygda. Foto: Fridgeir Walderhaug / Dagbladet Vis mer

Dersom man kun ser på pengepotten som går til sikringstiltak, vil kuttet utgjøre 43 prosent, fra 271 millioner kroner i år til 155 millioner neste år.

Kritisk

Blant dem som reagerer på innsparingen til Høyre og Frp, er Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.

- Det er helt høl i huet. Alle ser at det bør brukes mer penger på forebygging, ikke mindre, og det sa statsrådene selv da de var på besøk i Agder nylig. Det virker ikke som om de mener det de selv sier, sier Sp-lederen.

Da olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) og Høyres kommunalminister Jan Tore Sanner besøkte de flomrammede områdene i Agder for bare en drøy uke siden, ga sistnevnte uttrykk for at det er «viktig at man forbereder seg for mer uvær og sterkere krefter».

- Jeg klarer ikke å skjønne det. Det virker som om de nå kutter i folks trygghet, sier Sp-lederen.

Får kritikk

Leder Gunn Marit Helgesen i kommuneorganisasjonen KS er også kritisk.

- Vi må dykke ned i detaljene etter hvert, men generelt forebygger vi altfor lite, mens vi reparerer i dyre dommer. I dette statsbudsjettet evner man ikke å ta krafttaket vi ønsket oss, og det vil koste oss dyrt. Det er en av de store overordna bekymringene våre med dette statsbudsjettet, sier Helgesen om kuttet.

TATT AV FLOMMEN: En bil har blitt ført nedover elveløpet som ble skapt av de enorme vannmassene, omlag 70 meter fra det vanlige elveløpet. Bildet er fra flom i Stryn tidligere i år. Foto: Fridgeir Walderhaug / Dagbladet Vis mer

Norges Bondelag har også reagert, og omtaler reduksjonen som «uforståelig».

- Det er svært uforståelig at regjeringa ikke tar disse klimaendringene på alvor og bevilger nødvendige midler til det viktige arbeidet med flomsikring. Mer nedbør og mer overflatevann truer verdifull matjord langs elver i hele landet, men med denne reduksjonen i overføringer vil det ikke være rom for nye forebyggende sikringstiltak, sier leder Lars Petter Bartnes til NTB.

Må kutte

OVERSVØMT: Topdalselva har på dette bildet gått over sine bredder og vannet står høyt ved bedehuset på Drangsholt mellom Kristiansand og Birkeland. Storflommen på Sørlandet denne høsten gjorde stor skade. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix Vis mer

Det er ikke byråkratiet det kuttes i, men konkrete sikringstiltak, og NVE må nedskalere aktiviteten sin dersom kuttet blir vedtatt.

Det forklarer direktør Anne Britt Leifseth ved skred- og vassdragsavdelingen i NVE til Dagbladet.

- For oss resulterer det i at vi må kutte aktiviteten tilsvarende. Vi mener at det hadde vært samfunnsøkonomisk riktig å bruke mer midler på forebyggende tiltak mens vi nå må bruke mindre, men vi forholder oss så klart til budsjettet vi får, sier Leifseth, som sier de forholder seg til budsjettrammene de får fra regjeringen.

I SNILLFJORD: Mer enn 340 eiendommer ble isolert etter at fylkesvei 291 i Snillfjord i Sør-Trøndelag gikk i tykker flere steder på grunn av flomvann for baer noen dager siden. Foto: Marita Byberg Johansen / NTB scanpix Vis mer

- Det er mye flom og skred, og vi vil få mer framover som følge av klimaendringene. Jeg registrerer at vi nå får et kutt, og det er det kanskje en slags motsetning i, men slik er det, sier Leifseth.

Hun viser til regjeringen for en forklaring på kuttene.

Del av sysselsettingspakke

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har en klar:

- Nedgangen skyldes at man de siste to årene har hatt disse særskilte sysselsettingspakkene for sørvestlandet, som inneholdt en ekstrabevilgning for å få opp aktiviteten i blant annet anleggsbransjen. Når disse pakkene nå er nullet ut, slår det inn på løyvingene til flom- og skredsikring, forklarer Søviknes til Dagbladet.

Han lar seg ikke pille på nesen av Senterpartiet, og understreker at bevilgningene uansett er mye større enn under de rødgrønne:

- Bevilgningene har de siste fire årene vært dobbelt så store som under de fire siste rødgrønne, så det har vært en betydelig satsing fra vår regjering kontra dem. Det er også fortsatt et prioritert område for Høyre og Frp-regjeringen, og vi vet at det er store behov der ute.

- Det har åpenbart vært behov for pengene dere nå kutter?

- Det er den totale budsjettsituasjonen som gjør at vi må tilbake igjen til normalen. Når det går så mye bedre enn før med økt aktivitet, lavere ledighet og høyere sysselsetting, blir hele pakken nullet ut, sier Søviknes.

Han understreker at regjeringen uansett kan hente penger fra andre departementers budsjetter dersom en krisesituasjon skal oppstå, og at det er mulig å øke pengepotten i revideringen av budsjettet ved behov.