Kutter støtte til unge under 18

- Det skal ikke lønne seg å droppe ut av skolen, mener arbeidsminister Anniken Hauglie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2016 å innføre en nedre aldersgrense på 18 år for å få tiltakspenger for nye tilfeller med virkning fra 1. januar 2016.

Dette vil innebære at personer under 18 år heller ikke vil kunne få tilleggsstønader til dekning av utgifter de har på grunn av tiltaksdeltakelsen, som utgifter til bolig, reise, skolemateriell og barnetilsyn.

Forslaget vil gi en innsparing på anslagsvis 10 mill. kroner.

- Tiltakspengene har gjort det økonomisk lønnsomt for ungdom å gå på tiltak, som for eksempel arbeidstrening hos Nav, i stedet for å bli på skolen og fullføre videregående opplæring. Dette mener vi har vært uheldig, og kan ha bidratt til at ungdom har valgt å droppe ut. Derfor har vi endret aldersgrensa fra 16 til 18 år for å sikre at det ikke lønner seg for tenåringer å slutte på skolen, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

- Handler ikke om penger Sammenhengen mellom tiltakspenger og frafall i skolen er ikke reell. Da ville frafallsproblematikken være enkel å løse, mener Eva Skage, leder av Oppfølgingstjenesten (OT) i Vestfold fylkeskommune.

Årsakene til at ungdom slutter i skolen er mye mer komplekse og handler ikke om penger, fastslår Skage.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun peker på feilvalg, mistrivsel, dårlig psykisk og fysisk helse, rusproblemer og familiære problemer som vanlige årsaker til frafall i skolen.

- Det gjøres en formidabel innsats i skolene for å hindre frafall. Men dem vi ikke lykkes med der, må det satses på, sier Skage.

Det vil alltid være en del ungdommer som trenger ytre motivasjon i form av tiltakspenger for å klare å stå i arbeidspraksis, tror hun.

- Regjeringen er redd for at pengene lokker unge ut av skolen, men dette mener vi er feil. OT-rådgiverne møter alle avbryterne fra videregående skole, og her i Vestfold har vi ennå ikke møtt en eneste ungdom som har sluttet i skolen for å få tiltakspenger, sier Skage.

Oppfølgingstjenesten skal sørge for tilbud om opplæring, arbeid eller sysselsetting for unge som ikke er i opplæring eller arbeid. Dette er en lovpålagt rett som gjelder for ungdom til og med det året de fyller 21 år. OT er for unge som ikke har fullført videregående opplæring.

Bekymret -Vi er veldig bekymret for den politikken som føres overfor unge uten opplæring og arbeid. I 2014 ble reglene for tiltakspenger strammet kraftig inn, og dette førte til en sterk reduksjon i antall ungdommer i alderen 15-21 år som tok i mot tilbudet om arbeidspraksis. Og ved nyttår kom regelendringen for gruppa under 18 år. Vi er rett og slett bekymret for at unge ikke klarer å nyttiggjøre seg og takke ja til den hjelpen vi er lovpålagt å gi dem, sier hun.

En stor andel av unge som mottar tiltakspenger og er ute i arbeidspraksis, kommer tilbake til skolen, påpeker Skage.

-Vi ser på tiltakspenger som et viktig virkemiddel for å få unge tilbake i opplæring. Den delen av målgruppa som sliter mest, trenger ytre motivasjon i form av penger. Vi har sett eksempler på unge over 18 som takker nei til arbeidspraksis uten lønn og i stedet mottar arbeidsavklaringspenger. Da får de kanskje 12 000-14 000 kroner i måneden uten å være aktive. Det er ikke akkurat samfunnsøkonomisk gunstig, sier hun.

- Vi frykter at gruppa under 18, som heller ikke har krav på arbeidsavklaringspenger, verken vil få eller ta imot noe tilbud. Vi jobber kontinuerlig med å motivere unge til å gå ut i arbeidspraksis uten lønn, men sliter med de ungdommene som har minst mestringsfølelse og minst tro på seg selv, sier Skage.

Naving - For ungdom som får unødvendig bistand fra Nav, vil denne innstrammingen kunne hjelpe, mener forsker Kjetil Frøyland ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi).

-Noe av tanken er trolig å hindre såkalt naving. Man frykter at tiltakspenger skal bli et incitament til å dra ungdom bort fra skolen, noe som er lett å forstå, sier han.

Særlig i områder der det har utviklet seg en kultur for naving vil innstrammingen kunne ha effekt, mener han.

KAN HINDRE NAVING: Afi-forsker Kjetil Frøyland har forsket på bruken av tiltakspenger.
KAN HINDRE NAVING: Afi-forsker Kjetil Frøyland har forsket på bruken av tiltakspenger. Vis mer

-Våre erfaringer er at det mange steder ikke har utviklet seg noen navekultur, mens man andre steder har vært for lite kritisk i bruken av tiltakene. Med andre ord kan det være noe konstruktivt i å stramme inn reglene, men det er også klare negative sider, sier Afi-forskeren, som har sett på bruken av tiltakspenger i flere prosjekter.

Ustabil ungdomstid For unge som trenger ekstra bistand en periode for å komme seg videre, og som ikke i utgangspunktet har nedsatt arbeidsevne, er mulighetene til å få arbeidspraksis med betaling nå kraftig redusert, påpeker Frøyland.

-Ungdomstida er tross alt en ustabil tid, og mange av de unge har ikke familie og nettverk som støtter opp like mye som flertallet av de unge har. Det betyr at dersom en ungdom har falt ut av skolen i oktober eller november fordi han ikke trives eller sliter av andre grunner, kan han ikke få arbeidspraksis og betaling gjennom Nav fram til skolestart neste høst, sier han.

Enten må OT eller ungdommen selv skaffe praksisplass, sannsynligvis uten betaling fra arbeidsgiver.

-Mange har opplevd at muligheten til tiltak via Nav har vært god motivasjon og tiltakspengene har gjort at de har fått «betaling» og dermed har kunnet sagt at de har jobbet en periode. Det kan de ikke lenger uten at Nav setter arbeidsevnen deres til nedsatt, sier Frøyland. Dette har forskerne sett flere eksempler på i ulike kommuner, påpeker han. 

-Nav-veileder mener å ha et konstruktivt tiltak for denne ungdommen, men tiltaket gir rett til tiltakspenger og kan dermed ikke innløses, med mindre vedkommende har nedsatt arbeidsevne. Og det har man altså gjort noes steder.  Så i praksis har innstrammingen i bruk av tiltakspenger ført til at sårbar ungdom må tilskrives nedsatt arbeidsevne i stedet for smidig og enkelt å komme i jobb med betaling. Dette er jo svært uheldig og stikk i strid med det man ellers vet om å bygge folk opp, sier Frøyland.

Utsatt gruppe I en fersk rapport fant forskerne ved Afi at mottakerne av tiltakspenger i det store og det hele framstår som en utsatt gruppe med mer omfattende utfordringer enn mange andre unge Nav-brukere.

-For mange ungdommer har tiltakspenger vært brukt i en periode, blant annet for å prøve ut ulike typer jobber, slik at de kan finne motivasjon for skole og framtidig yrke på en litt annen og mer «realistisk» måte enn det skolen har klart å tilby dem. Vi har sett mange eksempler på konstruktiv bruk av tiltakspenger som har ført unge tilbake til skolebenken litt mer «modne og motiverte» enn de var da de droppet ut, sier Frøyland.

-Kan ta friår -Først og fremst er det mitt klare råd at så mange som mulig fullfører videregående opplæring. All erfaring viser at unge som har fullført videregående, stiller langt sterkere på jobbmarkedet enn dem som dropper ut, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

Hvis man er en skoletrøtt ungdom, er det ingenting i veien for å ta seg et friår og for eksempel dra på folkehøgskole eller jobbe, påpeker hun.

-Ungdom som dropper ut og trenger hjelp fra Nav, får selvfølgelig bistand til å komme tilbake i utdanning eller over i arbeid. Dette gjelder også unge under 18 år, men altså uten å få penger for dette - på samme måte som vennene deres fullfører skolen uten å få penger for det, sier Hauglie.

Etter barneloven skal personer under 18 år være forsørget av foreldrene sine, og har derfor som hovedregel ikke behov for å få dekket utgifter til livsopphold. Dersom noen trenger det, kan de få sosialhjelp.