Kvakksalverne kommer

140.000 nordmenn har kreft. Av disse har halvparten forsøkt alternative behandlingsmetoder. Nå slipper Universitetssykehuset i Nord-Norge, som første sykehus i landet, alternative behandlere inn på krefavdelingen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I MAI FANT legene svulst på hjernen til Synnøve Saghaug (61) fra Harstad. Hun har vært operert, og har tatt cellegift. Men kreften forsvant ikke. Nå er hun på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) for å stråles. Foreløpig setter hun sin lit til tradisjonell kreftbehandling. I gata hvor hun bor har den ene etter den andre fått kreft. En reiste til Tyskland for alternativ behandling, andre har forsøkt kosttilskudd og healing. Men det reddet ikke livene deres. Selv har hun fått tilbud om «alt», inkludert vidunderekstrakt til 12000 kroner flaska og «lesing» - en utbredt behandling i Nord-Norge som går ut på at mennesker som hevder å ha spesielle krefter, nær- eller fjernhealer deg. Men Synnøve Saghaug jobber selv som legesekretær på sykehuset i Harstad, og ser at de alternative metodene hjelper lite.

- Men hvem vet? Dersom jeg blir sjuk. Dersom jeg blir nedbrutt, så kanskje. Jeg kan ikke være bastant. Jeg kan endre mening, sier hun.

140000 NORDMENN har kreft. Halvparten av dem har forsøkt alternativ behandling.

- Det må det være en grunn til, sier Schrøder.

- Vi har allerede en haug med healere og annet rart rundt om i gangene våre, forteller han.

Nordlendinger har alltid vært storforbrukere av folkemedisin og alternativ medisin. Nå vil Schrøder ha det inn i kontrollerte former på kreftavdelingen. Som forskning. Forskere ved Universitetet i Tromsø skal teste ut om alternativ medisin kan bedre livet til kreftrammede. Schrøders filosofi er enkel: Kan noe der mellom himmel og jord hjelpe, skal pasientene få det.

- Vi skal være nysgjerrige på alternativ medisin av to grunner. En: For å se om det virker, og to: For å se om det ikke virker, sier han.

Ifølge den såkalte Kvakksalverloven er det bare leger som kan behandle kreft. Healere, akupunktører og terapeuter bryter loven om de prøver seg.

DESEMBER KOMMER ei ny stortingsmelding om alternativ medisin. Signalene går ut på at loven vil mykes opp, og gi alternative behandlinger lov til å delta i kreftbehandling, under kontroll og i samarbeid med pasientens lege.

Uansett hva stortingspolitikere vedtar, vil Schrøder neste år åpne kreftavdelinga si for alternative behandlere. I samarbeid med skolemedisinerne skal de få lov til å prøve ut sine metoder på kreftsyke.

- Men vi skal være knallharde på at dette ikke er enten eller. Og det er legene som styrer prosjektet, understreker Schrøder, som mener forskningen ikke rammes av kvakksalverloven. Nettopp fordi det er forskning, og under kontroll av leger.

Egentlig åpnet han døra for ti år siden. Men da ville ikke legene samarbeide med de alternative behandlerne. Ikke før nå.

- Kanskje de trodde det var farlig. Hva vet jeg? spør han.

VIDERE BORTOVER i korridorene ligger Nasjonalt forskningssenter innen alternativ og komplementær medisin. Her forsker leger på alternativ medisin. For tida går det i urtemedisin, akupunktur, og bivirkninger. Leder ved senteret er Vinjar Fønnebø, professor i forebyggende medisin. Han er også mannen som skal styre det første samarbeidsprosjektet mellom en norsk kreftavdeling og alternative behandlere.

- Vi skal ikke forsøke å helbrede kreft. Målet vårt er å finne ut om alternativ medisin kan gjøre livet lettere for kreftpasienter, sier Fønnebø.

Pasienten får tilbud om alt fra livsstilsterapi til urter. Forskeren måler smertelindring, velvære, funksjon og mestring. Dersom noen også får et lenger liv, er det en bonus.

- Men tror du ikke pasientene likevel, bare ved å være med på prosjektet, vil få et slikt håp?

- I all vår informasjon til pasientene kommer vi til å understreke at dette er et studie som skal prøve å gjøre livet deres bedre, ikke helbrede kreften. Dessuten, forskningsprosjektet vårt er ikke dimensjonert for å finne ut om alternativ medisin kan forlenge menneskers liv. Dersom to av 100 pasienter får et lengre liv enn antatt, kan vi ikke si at det var den alternative medisinen eller skolemedisinen som forlenget det.

Kvakksalveri

  • Kvakksalver (av ty. Quacksalber, «en som kludrer med salver») er betegnelse på en som driver virksomhet som lege eller tannlege uten å være autorisert.
  • Kvakksalveri ble først tillatt ved lov av 29. april 1871, med ulike begrensninger. Nå gjelder lov av 19. juni 1936, som tillater en ikke-autorisert lege eller tannlege å behandle syke. Men adgangen er sterkt begrenset. En kvakksalver må ikke kalle seg lege, tannlege eller doktor eller sammensetninger/forkortelser av dette, og må ikke betegne seg som spesialist i noen sykdom eller sykebehandling. En kvakksalver må ikke behandle epidemiske eller smittsomme sykdommer, kreft, sukkersyke, farlige anemier (blodmangel) eller struma med sykelige forandringer. Det er også forbudt å foreta operasjoner, gi innsprøytinger, gi hel eller lokal bedøvelse og foreskrive reseptbelagte legemidler.
  • Er man straffet eller har oppholdt seg i Norge under ti år, kan man ikke virke som kvakksalver. Overtredelse er straffbart. Det fritar ikke for straff at vedkommende, pga. ukyndighet, ikke hadde forstått sykdommens art eller farlighet.

    (Kilde: Store Norske Leksikon)

NOEN BEHANDLINGER koster helt klart mer enn de hjelper. Og få er så villige til å bruke penger på alternativ medisin på syke uten håp.

- Mennesker med kreft er villige til å prøve alt . Mange er fortvilte og villige til å bruke mye penger på å bli friske, sier Sameline Grimsgaard, også hun forsker på Nasjonalt forskningssenter innen alternativ og komplementær medisin. Hun samler på de utrolige historiene, historier fra mennesker som har forsøkt alternativ kreftbehandling. Til nå har hun fått 60 historier. De aller fleste er gode.

- Blir de kurert?

- Både ja og nei. Jeg har hørt om enkelthistorier hvor folk har blitt mirakuløst friske. Det vi er opptatt av, er først og fremst om og hvordan alternativ medisin kan gjøre livet lettere for folk med kreft. Og om mulig et lenger liv.

Grimsgaard skal samle de «eksepsjonelle sykdomsforløpene» i et register, som forskere i Tromsø skal jobbe videre med. Dette for å finne ut hva som virker, og hva slags behandling kreftsyke bør styre unna. For det handler om liv og død.

- Vi vet at det er mange der ute som tjener penger på dette. Ikke alle er redelige.

DEN NORSKE kreftforening sløser ikke penger på alternativ medisin. Foreninga bruker årlig 150 millioner kroner på kreftforskning. Siden 1997 har bare to millioner gått til alternativ forskning. Fordi det kommer inn få søknader, men også fordi foreningen alltid har hatt fundamentet sitt i skolemedisinen. Nyvalgt generalsekretær, Anne Lise Ryel, er åpen for at foreninga nå forsker mer på alternativ og komplementær medisin, og har gitt 200000 kroner og en halv sykepleierstilling til Grimsgaards prosjekt.

- Veldig mange av våre medlemmer bruker alternativ medisin. Og de etterlyser informasjon om slike behandlinger. Derfor må vi bruke penger på å finne ut hva de tror på og om de har nytte av det.

- Tror du at dere noen gang vil råde kreftsyke til å forsøke alternative behandlinger?

- Når og om vi finner farbare veier innen alternativ behandling, vil vi selvsagt anbefale folk som ringer oss disse veiene. Men i bunnen må det ligge kunnskap.

På nettstedet http://www.alternativmedisin.no/ kan du lese om alt fra akupunktur til nordlysmassasje.