Kvalitet for penga

Hun brukte ni måneder på å omorganisere Oslo-skolene. Nå vil utdanningsminster Kristin Clemet (H) at tidligere Ap-statssekretær Astrid Søgnen (50) skal ta fatt på jobben med å modernisere alle landets skoler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ASTRID SØGNEN har vært direktør for Skoleetaten i Oslo i halvannet år og brukte bare ni måneder på gjennomføre en omfattende omorganisering av Oslo-skolen. Samtidig har hun utarbeidet et storstilt kvalitetsbarometer hvor skolene i Oslo skal evaluere seg selv i full åpenhet. Søgnen vil at skolen skal preges av mer kunnskap og kvalitet, åpenhet og bedre betalte lærere og være et enda bedre sted for elevene. Søgnen understreker at norsk skole har mange kvaliteter, men også klare forbedringsområder. Hun er leder for kvalitetsutvalget for grunnopplæringen i skolen, et utvalg utdanningsminister Kristin Clemet venter seg mye av, så det er all grunn til å følge med i hva Søgnen foretar seg i Oslo-skolen.

OM KUTT og nedskjæringer i skolebudsjettet i Oslo hvor «skolepartiet» Høyre også leder byrådet, har hun dette å si:

- Ja, skolebudsjettet for Oslo er knallstramt, og en betydelig del av budsjettet er dessuten øremerket til særlige formål. Det gir et spinkelt handlingsrom, og rektorene har en tøff jobb med å få endene til å møtes. I Skoleetaten arbeider vi kontinuerlig for å synliggjøre dokumenterte behov og for en kontinuerlig forbedring av ressursforvaltning og økonomistyring, sier Søgnen. Hun understreker at hennes oppdrag er å få mest mulig ut av de ressursene som bystyret har stilt til disposisjon.

- Men alle nødropene om innstramminger og sparetiltak står i skrikende kontrast til valgkampens konkurranse om hvem som kunne love mest til skolen. Hva skal folk tro?

- Jeg deltar ikke i hylekoret om ressurselendigheten i norsk skole.

NASJONALT SETT ligger Norge meget godt an sammenliknet med resten av OECD-landene. Samtidig kan det være at ressurser er skjevt fordelt, og det er absolutt områder som bør styrkes, f.eks. IKT-området, skolebygningene og etterutdanningen for lærere. Men hovedutfordringen, slik jeg ser det nasjonalt, er også knyttet til forvaltningen av ressursene, opptatthet av hva vi får ut av dem, og økt fokus på innhold og kvalitet for den enkelte elev. Vi har noen øvelser å gjøre her før vi med større sikkerhet kan slå fast hvor behovet er størst. Kanskje bør man også gjøre noe med måten ressurser tildeles på. Vi må kartlegge behovene og målrette innsatsen, sier Søgnen.

I FORRIGE UKE var hun i Helsinki som styreleder for Læringssenteret. Hensikten var å finne noen av årsakene til at finske skoleelever fikk toppscore i den internasjonale PISA-undersøkelsen, hvor norske elever gjorde en middelmådig innsats.

Dette er noen av inntrykkene hun har tatt med seg tilbake fra finsk skole:

  • Lesing og matematikk er viktige fag på alle nivåer i skolen, særlig lesing.
  • Finnene har en sterk lese- og bibliotektradisjon.
  • De har en systematisk evalueringskultur med resultatbevisste lærere og skoleledere. De har høye ambisjoner på elevenes vegne.
  • Kommunene og skolene har stor frihet i organiseringen av opplæringen. Styring skjer gjennom innhold og evaluering.
  • Lærerutdanningen er differensiert og legger stor vekt på lese- og skriveopplæring. Det er sterk konkurranse om opptak, som skjer gjennom opptaksprøver.

Men det hører også med i bildet at finsk skole har en liten andel etniske minoriteter, og at ikke alle elever er integrert i undervisningen på samme måte som i norsk skole, sier Søgnen.