Kvalitetsreform for forskere?

Like før påske kom ot.prp. nr. 40 med regjeringens forslag til foreløpige endringer i universitets- og høgskoleloven. Et av forslagene som Forskerforbundet stiller seg kritisk til, er adgangen til å tilsette lærere og forskere ved universiteter og høgskoler på åremål i inntil 12 år. Den nåværende regjering har forsøkt å moderere det opprinnelige forslaget ved å begrense det til prosjekter. Men like fullt: Kandidater med doktorgrad kan, etter en stipendiatperiode på 4 år og en midlertidig post-doc-periode på 2- 3 år, tilbys ytterligere 12 år i midlertidig stilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeids- og administrasjonsministeren har tatt til orde for harmonisering mellom privat og offentlig sektor. Dette er det motsatte. I privat sektor, som er regulert av arbeidsmiljøloven, er fast tilsetting det normale. Allerede i dag åpner tjenestemannsloven for midlertidig tilsetting i inntil fire år ved universiteter og høgskoler. Et arbeidslivslovutvalg skal komme med sin utredning i løpet av 2003. Et av temaene er stillingsvern og eventuell samordning av lovverket på feltet. Det ville vært naturlig å avvente endringer i lovgivningen som berører slike spørsmål til utvalget hadde fullført sitt arbeid.

Optimist

Forskerforbundet går ikke mot forslaget fordi våre medlemmer er lite villige til å flytte på seg eller gjøre en skikkelig innsats for å bli reengasjert. Med en gjennomsnittsalder på over femti, økende tendens til tidlig pensjonering og politisk vedtatte mål om økt forskningsinnsats, er det all grunn til å være optimist for de som satser på en vitenskapelig karriere. Det vil bli flere ledige stillinger enn kvalifiserte kandidater. Spørsmålet er hvordan staten i dette perspektivet tør opptre på en måte som garantert vil svekke rekrutteringen. Privat sektor har alltid tilbudt høyere lønn, og i en del tilfeller også bedre arbeidsbetingelser for forskere i form av bedre utstyr og mer driftsmidler. Når valget dessuten står mellom fast og midlertidig stilling, synes prioriteringen enkel.

Privat

Representanter for sentrumspartiene fremmet i 1997 et godt begrunnet privat lovforslag om forskningens åpenhet, frihet og uavhengighet. Bakgrunnen var en bekymring for oppdragsforskningens vilkår. Ser ikke KrF og Venstre at dette forslaget vil gjøre enda flere forskere avhengig av eksterne midler? Åremålstilsetting svekker den akademiske frihet og muligheten til å forfølge mer langsiktige mål. Ansatte som må søke sin jobb fjerdehvert år, vil komme i en posisjon der tilpasning til dagsaktuelle problemstillinger lett kan få mer vekt enn kvalifikasjoner. Det var en grunn til at professorer inntil for få år siden var embetsmenn; de skulle være trygge på at upopulære standpunkter eller kontroversielle forskningsresultater ikke skulle koste dem stillingen.

Kvalitet

Det samme lovforslaget inneholder også en annen endring som kan få stor prinsipiell betydning når det gjelder å opprettholde kvaliteten i høyere utdanning. I dag er sakkyndig vurdering av faglige kvalifikasjoner obligatorisk for all tilsetting av faglig personale fra universitetslektor/høgskolelektor og på høyere nivå. Nå foreslås det at man kan gjøre unntak for dette kravet ved tilsetting på laveste nivå. Igjen viser regjeringen lydhørhet overfor organisasjonene og demper tidligere forslag slik at det blir en unntaksbestemmelse. Men hvorfor da ikke stryke hele forslaget? Stortinget har uttrykkelig slått fast i behandlingen av st.meld. 27 at undervisningen ved høgskoler og universiteter fortsatt skal være forskningsbasert. Det krever kvalifikasjoner utover bestått hovedfagseksamen. I realiteten betyr lovforslaget en svekkelse av utdanningene ved høgskolene som er i strid med de intensjoner om likeverdighet i faglig nivå som har vært gjeldende politikk siden behandlingen av Hernes-utvalget for over ti år siden. Sakkyndig vurdering ved tilsetting i høgskolelektorstilling har bidratt til å markere krav til faglig kompetanse og skjerpe tilsettingsvilkårene. Slik bør det fortsatt være.