Kvalitetsreform også for de ansatte?

Opprykksordningen for professorer har bidratt til å stimulere unge forskertalenter til å forske mer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

St.meld. 27, «Gjør din plikt - Krev din rett» er blitt presentert som en kvalitetsreform for høyere utdanning. Høy faglig og pedagogisk kompetanse hos det vitenskapelige personalet er en avgjørende faktor for å oppnå gode resultater. På dette punktet foreslås tiltak som vil virke stikk i strid med intensjonene for øvrig.

Det foreslås i meldingen å endre regelverket for tilsetting slik at det blir flere midlertidige stillinger, og det foreslås å avvikle ordningen med professoropprykk basert på kompetansevurdering. Ordningen med professoropprykk som generell ordning ble innført etter at den var foreslått i Hernesutvalget i 1988, et forslag som ikke ble fulgt opp i St.meld.40, men vedtatt i Stortinget i 1991 med støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Den enkeltes kompetanse vurderes av komiteer på høyt nivå, fortrinnsvis også med utenlandske sakkyndige.

Stimulere

Hensikten med ordningen er å stimulere ansatte ved universiteter og høgskoler til å forske mer, publisere mer og heve sin vitenskaplige kompetanse. Gulroten er muligheten for gjennom egen innsats å oppnå professorstatus, uten å måtte vente på en ledig stilling ved at en annen professor går av. Ordningen har utvilsomt bidratt til at det utføres mer forskning enn hva vi ellers ville hatt. Det er heller ingen grunn til å anta at ordningen svekker professorenes status slik. Nåløyet for å bli godkjent er trangt. Hvert år er det mange som får negativt svar på sin søknad. Det er også verdt å merke seg at Sverige for et par år siden innførte en tilsvarende ordning, blant annet etter å ha sett på erfaringene fra Norge.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer