SVAR: Dykkere har funnet en av de svarte boksene, i virkeligheten oransje, fra Lion Air-flyet som styrtet nord for øya Java i Indonesia mandag. Flyskroget skal også være sett. Video: NTB Scanpix Vis mer Vis mer

189 omkomne:

Kvinne (24) den første som ble gjenkjent i katastrofeflyet

Oppklaringen av styrten i Indonesia kan ta flere måneder - her er forklaringen.

Den såkalte «svarte boksen» er i virkeligheten knallende rød, men kan like fullt gi svaret på hva som skjedde da flyet med 189 personer om bord styrtet i Javasjøen utenfor Indonesias hovedstad Jakarta mandag morgen.

Boeing 737 MAX 8-flyet til Lion Air var i praksis splitter nytt da det ble satt inn i trafikk 15. august i år.

Alle har omkommet. Per torsdag var 56 av de døde brakt til land, og den første som ble identifisert, er gravlagt. Det er en 24 år gammel kvinne som jobbet i energidepartementet.

Kun en av de omkomne passasjerene kom utenfra Indonesia. Det var en tidligere proffsyklist fra Italia.

45 minutter ble 13

Flyet tok av fra Jakarta lokal tid 06.20. Den planlagte turen var kort: 45 minutter seinere skulle flyet lande i gruvebyen Pangkal Pinang.

ALLE 189 OMKOM: Mannskap på kai i Jakarta venter på at dykkere skal bringe opp omkomne. Pr. torsdag var 56 av de omkomne hentet opp. Foto: Beawiharta/Reuters/NTB Scanpix.
ALLE 189 OMKOM: Mannskap på kai i Jakarta venter på at dykkere skal bringe opp omkomne. Pr. torsdag var 56 av de omkomne hentet opp. Foto: Beawiharta/Reuters/NTB Scanpix. Vis mer

Men allerede etter 12 minutter - 06.32 - forsvant kontakten mellom bakken og flyet med flightnummer JT610. Ett minutt seinere traff flyet havoverflaten i uvanlig stor fart.

600 km/t

Indonesiske og internasjonale medier refererer til radardata med fartsmålinger opp mot 600 kilometer i timen.

Natt til torsdag kom dykkere opp med en av de to «svarte boksene». Signaler førte dykkere til boksen med ferdskriver/flygeregistrator, nedgravd i havbunnen på 30 meters dyp.

I forkant av funnet har New York Times konfrontert eksperter med om feil med pitotrørene kan ha vært årsaken til katastrofen.

Ising i pitotrørene var årsaken til at alle 228 om bord omkom da Airbus 330-flyet til Air France styrtet i Atlanterhavet 1. juni 2009 på vei fra Rio de Janeiro til Paris.

FUNNET 30 METERS DYP: Den såkalt sorte boksen med ferdsregistreringer er røde fra ulykkesflyet i Indonesia. Foto: Tatan Syuflana, AP/NTB Scanpix.
FUNNET 30 METERS DYP: Den såkalt sorte boksen med ferdsregistreringer er røde fra ulykkesflyet i Indonesia. Foto: Tatan Syuflana, AP/NTB Scanpix. Vis mer

Hva er så svarte bokser og pitotrør?

Havariinspektør Jon Sneltvedt i Statens havarikommisjon for transport, luftfartsavdelingen forklarer på generelt grunnlag:

- Det er to såkalte svarte bokser, enten i to separate innpakninger eller samlet i en boks. Den ene er ferdskriveren eller flygeregistratoren i norsk dagligtale. Den andre er taleregistratoren.

- Hvor viktig er det at ferdskriveren er funnet i dette tilfellet?

- Veldig viktig i forhold til å finne årsaken til ulykken. En uskadd ferdskriver har mye informasjon om blant annet flyets høyde, fart og stilling.

Bare fem land

- Hvorfor tar det inntil tre uker av lese av innholdet, og så inntil seks måneder å analysere materialet, slik indonesiske luftfartsmyndigheter opplyser til blant andre Reuters?

FRA FLYVRAKET: Samlingen av sko og andre gjenstander fra flyvraket blir stadig større på havna i Jakarta. FOTO: Edgar Su, Reuters/NTB Scanpix.
FRA FLYVRAKET: Samlingen av sko og andre gjenstander fra flyvraket blir stadig større på havna i Jakarta. FOTO: Edgar Su, Reuters/NTB Scanpix. Vis mer

- For det første kan det ha kommet sjøvann i boksen. Sorte bokser er som regel plassert bak mot halen for å være mest mulig skjermet mot støt. For det andre er det bare fem nasjoner jeg kommer på i farta som har slikt analyseutstyr: Frankrike, Tyskland, Storbritannia, USA og Russland.

- Hva kan taleregistratoren bidra med?

- Forklare hva som skjer før og under unormale tekniske registreringer. Det er opptak fra minimum tre mikrofoner: en for hver av de to flygerne, som tar opp samtaler mellom flygerne og mellom flygerne og bakken. Og en mikrofon som fanger opp andre lyder i cockpiten.

PITOTRØR: Små, utvendige redskaper finner og høyde på flyet via lufttrykk. Illustrasjonsfoto: George Frey/Getty Images/AFP/NTB Scanpix.
PITOTRØR: Små, utvendige redskaper finner og høyde på flyet via lufttrykk. Illustrasjonsfoto: George Frey/Getty Images/AFP/NTB Scanpix. Vis mer

Static ports

- Og pitotrørene?

- Det er viktige sensorer plassert utvendig på flykroppen, i dette tilfellet i nesepartiet. Enkelt sagt er det små rør med åpningen forover. Lufttrykket fra motvinden, som skapes når flyet er i fart, overføres fra pitotrørene. Sammen med barometertrykket fra utvendige åpninger på skroget, som kalles «static ports», overføres lufttrykket til flyets computere.

Computerne omdanner dette til informasjon om blant fart og høyde til pilotene.

Pitotrørene er oppvarmet for at de ikke skal fryse igjen og gi feil opplysninger, forklarer havariinspektør Jon Sneltvedt.