Den forskrudde ideen fikk hun etter terapi hos psykologen. En annen kvinnelig pasient fikk det for seg - også hun etter terapi - at hun hadde vært SS-mann og torturist under siste krig.
En tredje kvinne fikk vite at hun i et tidligere liv hadde levd på en fjellgård, og drept ektemann og barn. Hun ble utsatt for seksuelle overgrep som barn og voksen, og sier i sin klage til Fylkeslegen at hun opplevde at psykologen under terapi inviterte til sex.
Blandet roller
Psykologen får også kritikk for å ha blandet roller overfor en fjerde kvinnelig pasient på den måten at to av psykologens familiemedlemmer hadde oppgaver i behandlingsopplegget.
Psykologen ble fratatt autorisasjonen, først av Fylkeslegen, og så i et vedtak som er stadfestet av Statens helsepersonellnemnd.
Behandlingen av pasientene har vært faglig uforsvarlig på grunn av mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og på grunn av atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, ifølge nemnda.
Psykologen avviser anklagene.
Fikk skyldfølelse
Flere sakkyndige var involvert før endelig beslutning om tap av autorisasjon ble fattet. En av de sakkyndige sier det ikke er faglig forsvarlig å praktisere regresjonsterapi på mennesker med alvorlige psykiske lidelser og lang fartstid innenfor psykiatrien.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger