Den forskrudde ideen fikk hun etter terapi hos psykologen. En annen kvinnelig pasient fikk det for seg - også hun etter terapi - at hun hadde vært SS-mann og torturist under siste krig.

En tredje kvinne fikk vite at hun i et tidligere liv hadde levd på en fjellgård, og drept ektemann og barn. Hun ble utsatt for seksuelle overgrep som barn og voksen, og sier i sin klage til Fylkeslegen at hun opplevde at psykologen under terapi inviterte til sex.

Blandet roller

Psykologen får også kritikk for å ha blandet roller overfor en fjerde kvinnelig pasient på den måten at to av psykologens familiemedlemmer hadde oppgaver i behandlingsopplegget.

Psykologen ble fratatt autorisasjonen, først av Fylkeslegen, og så i et vedtak som er stadfestet av Statens helsepersonellnemnd.

Behandlingen av pasientene har vært faglig uforsvarlig på grunn av mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet og på grunn av atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, ifølge nemnda.

Psykologen avviser anklagene.

Fikk skyldfølelse

Flere sakkyndige var involvert før endelig beslutning om tap av autorisasjon ble fattet. En av de sakkyndige sier det ikke er faglig forsvarlig å praktisere regresjonsterapi på mennesker med alvorlige psykiske lidelser og lang fartstid innenfor psykiatrien.

Kvinnen som skulle ha vært heks, hevder at regresjonsterapien går ut på at det en opplever i dette livet, springer ut av gjerninger en har gjort i tidligere liv.

- At jeg skulle ha vært torturist, økte min angst, jeg fikk etter hvert smerter i kroppen, søvnproblemer, og skyldfølelse. Jeg ble forvirret, og mistet mer og mer kontroll over hverdagen, hevder kvinnen.