Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Kvinnehelse har lav status

Regjeringen varsler mer penger til forskning på typiske kvinnesykdommer.

VIL STYRKE KUNNSKAPEN: Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie varsler økt innsats for å utjevne kjønnsforskjeller i helsetilbudet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix
VIL STYRKE KUNNSKAPEN: Statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie varsler økt innsats for å utjevne kjønnsforskjeller i helsetilbudet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix Vis mer

Er kvinner sykere enn menn? Rammes kvinner av andre typer lidelser? Forskes det mindre på kvinners helse?

Svarene på det er ja, slår Kilden kjønnsforskning og Norske Kvinners Sanitetsforening fast i rapporten «Hva vet vi om kvinners helse».

De konkluderer med at det finnes et skrikende behov for forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. Verken kvinner selv, pårørende eller helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap.

Nå varsler regjeringen en økt innsats for å utjevne forskjellene i helsetilbudet til menn og kvinner.

- Må satse mer

- Vi må satse mer på forskning på kvinnehelse. Vi har ikke nok medisinsk kunnskap om forskning på kvinners helse i dag, fordi mye av forskningen bygger på mannskroppen som norm, skriver statsminister Erna Solberg i en e-post til Dagbladet.

Da regjeringen på selveste kvinnedagen i år lanserte den nye kvinnehelsestrategien «Seks punkter for bedre kvinnehelse», druknet nyheten i protestene mot innstrammingene i abortloven.

Sammen med helseminister Bent Høie og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande, har hun nå invitert inn fagmiljøene til et «toppmøte» om kvinnehelse på St. Olavs hospital tirsdag.

Innspillene skal tas med inn i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett.

- Toppmøtet om kvinnehelse er viktig for å få en grundig og kunnskapsbasert oppdatering om hvor skoen trykker, og det dermed trengs mer forskning, påpeker Solberg.

- Kvinnehelse har lavere status

TRENGER MER FORSKNING: Det mener generalsekretær Grete Herlofson i Norske kvinners santitetsforening. Foto: John Petter Reinertsen / NKS
TRENGER MER FORSKNING: Det mener generalsekretær Grete Herlofson i Norske kvinners santitetsforening. Foto: John Petter Reinertsen / NKS Vis mer

Norske Kvinners Sanitetsforening har hvert år bedt om 60 millioner kroner i øremerka midler til forskning på feltet, men har aldri tidligere blitt hørt, forteller generalsekretær Grete Herlofson.

Hun er imidlertid glad for at regjeringen nå tilsynelatende tar dette på alvor.

- Kvinnehelse har fortsatt lavere status i forskningsmiljøer - kjønn og biologi tas rett og slett ikke nok hensyn til i forskningen, sier Herlofson.

Eksemplene på denne skjevheten er mange. Hver måned har én av fem kvinner så sterke menstruasjonssmerter at tilstanden kan karakteriseres som sykdom. Mange går i årevis uten å få svar på hvorfor.

Såkalte stumme hjerteinfarkt med ingen eller vage symptomer er vanligere hos kvinner. Mange har vært i kontakt med helsevesenet, uten at symptomene har blitt oppdaget, forteller generalsekretæren.

Kvinner rammes også oftere av angst, depresjon og kroniske lidelser, og er overrepresenterte i statistikken over langtidssykemeldinger og uføretrygd. 34 prosent av alle uføretrygdede kvinner har en muskel- eller skjelettsykdom.

Av 89.000 norske medisinske forskningsartikler publisert fra år 2000, handlet bare 1854 om kvinners helse, eller har et klart kjønnsperspektiv.

Det finnes ingen tall på hvor mye dette koster samfunnet hvert eneste år - nettopp fordi det ikke har blitt kartlagt eller forsket på, forteller generalsekretæren.

- Det holder ikke, sier Herlofson.

Hun mener det trengs forskning på flere «usexy» lidelser med lav status, og trekker spesielt fram noen områder der behovet for kunnskap er stort.

- Vi trenger spesielt mer kunnskap om underlivssykdommer og hva som skjer med kvinner og menn når de får barn. Vi er også veldig opptatt av minoritetskvinner. Hvorfor bruker de helsevesenet mindre enn kvinner med opprinnelse i Norge, og hvordan står det til med deres fysiske og psykiske helse? Det vet vi lite om.

Åpner pengesekken

Bent Høie stiller seg bak Herlofsons årsaksanalyse, og mener grunnen til at det forskes mindre på typiske kvinnesykdommer i hovedsak skyldes forskernes interesser.

- Det handler nok mye om statusen til typiske kvinnesykdommer. Det har ikke vært prestisje knyttet til disse lidelsene. I tillegg er det ofte komplekse sammenhenger som ligger bak, slik at det tar lang tid før det skjer resultater, sier han.

Men kunne ikke norske myndigheter gjort noe for å hindre dette kjønnsgapet tidligere?

Det har gått 18 år siden Kvinnehelseutvalget kom med utredninga «Kvinners helse i Norge». Utvalget avdekket en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap i medisinsk forskning.

Det er regjeringens rolle å prioritere hvilke samfunnsutfordringer som forskningen skal rettes mot, etter råd og innspill fra blant andre Forskningsrådet. De visste da om dette?

- Helse- og omsorgsdepartementet har øremerket midler til forskning på kvinnehelse i flere år. I år har regjeringen blant annet bevilget fem millioner utvikle nye pakkeforløp innen muskel- og skjelettlidelser og smertelidelser med ukjent årsak. I 2020 omgjør vi nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse til nasjonalt senter for kvinnehelseforskningen for å tydeliggjøre satsingen, men det er helt klart behov for mer, sier Høie.

I 2014 var det en strategisk satsing på kvinnehelse i Forskningsrådet øremerket med 7,9 millioner kroner. Den økte til 10 millioner i 2015, og tilsvarende sum er foreslått i neste års statsbudsjett.

- Betyr det mer øremerkede midler til kvinnehelse i revidert nasjonalbudsjett?

- Det må vi komme tilbake til, men vi har en intensjon om å øke bevilgningene til forskning på kvinnehelse.

Høie forteller at vi nå ser en stor økning i antall kvinner som leder pågående forskningsprosjekter, og at han håper dette vil bidra til å løfte kvinneperspektivet.

- Må øremerkes

Forskningsrådet, som tildeler midler til forskningsprosjekter, har hatt som policy at forskning på kjønn ikke skal foregå i egne programmer, men integreres der det er relevant.

Fra og med 2019 inngår dette som en del av vurderingen av vitenskapelig kvalitet i prosjekter, og manglende diskusjon av kjønnsperspektiver i søknader der det burde forventes vil trekke ned karakteren.

Høie forsikrer om at støtten til denne forskningen skal økes framover, og at pengene som allerede er bevilget i budsjettet fortsatt vil bli øremerket kvinnehelse.

Pengene som er utdelt til nå har vært fokusert på psykisk helse, innvandrerkvinners helse, kreft, endometriose og svangerskap.

- Har den tilnærmingen hatt de ønskede resultatene?

- Nei! Eller, det var kanskje litt bombastisk. Det hadde vært fantastisk om det fungerte, men kunnskap om kjønn er sjelden en naturlig del av et forskningsløp. Derfor må det øremerkes midler, sier Herlofson.

Høie påpeker at de på «toppmøtet» skal lytte til Herlofsen og fagmiljøenes innspill, og er veldig spent på hva dagen vil bringe av ideer og innspill.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media