Kvinnelig dronning

Prinsessen har en tung bør på sine små skuldrer. Hun skal ta opp arven etter Gro.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I samme

øyeblikk tronarvingen ble født, var rollen klar. Hun skal være ei jente. Det var så oppsiktsvekkende at nyheten i flere timer nesten overskygget de konstitusjonelle sidene ved hennes fødsel. Det er én ting å skulle bli dronning, noe helt annet å skulle bli kvinne.

Eller som Ap-leder Jens Stoltenberg sa:

- Vi har hatt en kvinnelig statsminister, og nå er det på tide med en kvinnelig dronning.

Kult at det ble ei jente, var også reaksjonen fra republikanere og andre som ikke er synlig interessert i monarkiet. Viktig for likestillingen, sa kommentatoren. En prinsesse styrker monarkiet, mente kongeeksperten.

Det kunne virke som kjønnsrollen var mer presserende for prinsessen enn hennes offisielle oppgave. Tronen ligger kanskje 50 år fram i tida, hvis hun noen gang bestiger den. Jente er hun fra første stund.

Og det er

ikke småtterier som forventes av den nyfødte prinsessen. Hun skal egenhendig sikre monarkiets framtid ved å gjøre det likestilt og moderne. På den annen side kan hun gjøre det ved sin blotte eksistens. En guttebaby hadde da angivelig forsterket inntrykket av kongehuset som en konservativ og umoderne institusjon, helt i utakt med tidas demokratiske idealer.

Mens barnets kjønn for de fleste foreldre er et resultat av tilfeldigheter, synes oppfatningen å være at det for kongelige er ledd i en bevisst forretningsstrategi for å skape blest om monarkiet. De svenske prinsessene er for eksempel betydelig mer populære enn sin bror, har ekspertene notert seg. Og TV2 Nettavisen meldte i går at det er trendy med jenter i de europeiske kongehusene for tida.

Det ville

normalt vært dårlig nytt for de kongelige. Kvinnedominerte yrker har gjerne lav status og dårlig betaling. Hvis trenden fortsetter, risikerer de kongelige å bli presset til å jobbe deltid og miste pensjonspoeng.

Med regenter stiller det seg nok annerledes, siden det er en lederjobb. Ledere er som kjent unntatt fra alle økonomiske tyngdelover. Det er mer naturlig, som Stoltenberg gjorde, å sammenlikne en dronning med en statsminister. Riktignok er det ikke farlig ambisiøst å juble over en ny kvinnelig toppleder 70 år etter Gro - heller ikke videre originalt innen den tid. Da har Victoria for lengst overtatt i nabolandet, og både Margrethe og Elizabeth vil ha gått inn i historien som to av tidenes lengst regjerende monarker. Men for vår prinsesses del er jobben allerede begynt. Allerede etter et døgn er hun blitt et ufrivillig feministikon og forbilde for jenter i alle aldrer.

Det kan

innvendes at mange jenter alltid har drømt om å bli små prinsesser, og at det nettopp er jenters hang til å ikle seg prinsesserollen som sinker likestillingen. Hadde jenter heller drømt om å bli generaldirektør i Hydro eller statsminister som Gro, ville samfunnet sett annerledes ut.

Mye avhenger av prinsessens egne valg, og de ligger ennå flere år fram i tida. Inntil videre er hennes viktigste funksjon å bli vist fram på bilder. Om det har stor verdi for likestillingen at tronarvingen er kledd i rosa, er vel heller tvilsomt. Innen prinsessen er voksen nok til å møte i statsråd, får vi håpe det er andre kvinner som har tatt opp arven etter Gro.

Kanskje

mer interessant er jentebabyens betydning for oppslutningen om monarkiet. Undersøkelser viser at unge kvinner og jenter er mer skeptiske til kongehuset enn jevnaldrende menn, og det var faktisk menn som gledet seg mest til tronarvingens fødsel. Det forklares med at kongehuset blir oppfattet som en konservativ mannsbastion og derfor ikke appellerer til likestilte kvinner. Et likestilt monarki er uansett et oksymoron.

Spørsmålet er om en kvinnelig tronarving gjør hennes medsøstre vennligere stemt. Vil beretningen om et varslet kvinnekupp på Slottet gi monarkiet nytt liv?

Denne

avisa har vært kjent for å være mot kirken, men for kvinnelige prester. Republikanerne på Stortinget måtte i går gjøre det samme i sine lykkønskninger - de er fortsatt mot monarkiet, men for kvinnelige tronarvinger. Symbolverdien er snart det eneste som er igjen av kongehuset, og da er det i det minste viktig at symbolene signaliserer moderne verdier.

Og prinsesser er veldig moderne for tida.