Kvinnelig gladiator

Arkeologene har funnet ut at gladiatorene ikke bare var barske mannfolk med hår på brystet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Britiske arkeologer tror nå de har funnet levningene av en kvinnelig gladiator.

Riktignok var det kjent fra romersk litteratur at også kvinner deltok i dyrekamper eller i kamper mennesker imellom. Man vet blant annet at slike kamper var svært omstridte, og at de ble forbudt av keiser Septimius Severus (»den strenge») i år 200 etter Kristus.

Men det er første gang man har funnet beinrester som må stamme fra en gladiatrix, som er hunkjønnsformen av ordet gladiator. Funnet ble gjort under utgravinger i Southwark på sørsiden av Themsen, der det i 1986 ble oppdaget rester etter et romersk amfiteater.

Bare deler av bekkenbeinet er så godt bevart, at det med sikkerhet kan identifiseres som levninger etter en kvinne.

Konservator Jenny Hall ved Londons bymuseum sier at rike romerske kvinner ofte drev gladiatortrening, selv om de ikke deltok i selve kampene. De trente nok ikke bare for å holde seg i form, men også fordi de traff skikkelige mannfolk på treninga, tilføyer Hall.

(NTB)

BEINHAUG: Restene av den kvinnelige gladiatoren blir holdt opp av Liz Goodman ved Museet i London.