Kvinnelige studenter bruker mest penger

Tjener mest, bor dyrest, og har størst problemer med regningene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det viser en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå om norske studenters levekår i 2005.

Totalt 2262 studenter er intervjuet i undersøkelsen, som er utført på oppdrag av Kunnskapsdepartementet.

Alle landets universiteter er representert i undersøkelsen, i tillegg til en rekke statlige, private og vitenskapelige høyskoler.

Undersøkelsen er foretatt av Statistisk sentralbyrå på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. En lignende undersøkelse ble gjennomført i 1998.

Og selv om guttene låner litt mer i Lånekassen enn jentene, tyder undersøkelsen på at de kvinnelige studentene bruker mer penger enn de mannlige. De har også større problemer med å klare de løpende utgiftene:

Ni prosent av jentene sier at de ofte har problemer med å klare løpende utgifter som bolig, mat og transport.

Det er flere enn i 1998, noe som svært sannsynlig skyldes dyrere boutgifter. Siden 1998 har nemlig boutgiftene økt med hele 42 prosent.

Samtidig oppgir kvinner å ha flere både \'nødvendige utgifter\' og totale utgifter enn menn.

 TJENER MEST - BRUKER MEST: Unge, kvinnelige studenter. Illustrasjonsfoto: SCANPIX
TJENER MEST - BRUKER MEST: Unge, kvinnelige studenter. Illustrasjonsfoto: SCANPIX Vis mer

Mange jobber

62 prosent av alle studentene har arbeid ved siden av studiene, en økning på seks prosent fra forrige undersøkelse i 1998.

Og kvinnelige studenter tjener og jobber mer enn mannlige. Kvinnelige studenter tjente i snitt 219.000 kroner i 2004, mens menn tjente bare 134.000.

Også i 1998 var det flest jenter som jobbet ved siden av studiene.

Til sammenligning lånte mannlige studenter 45.000 kroner fra Lånekassen, mens kvinner nøyde seg med 40.000.

Likevel har kvinnelige studenter et betydelig større totalbeløp til rådighet per år enn mannlige: Jentene har 248.000 kroner til rådighet, mens guttene bare har 195.000.

Men jentene oppgir også å ha større utgifter enn guttene. Likevel, når alt kommer til alt, sitter jentene igjen med litt mer til sist - til shopping? Eventuelt sparing. For jentene oppgir sine totale utgifter til å være 76 prosent av årlig totalinntekt, mens hos guttene utgjør de samme utgiftene 91 prosent.

Og kanskje ikke overraskende: Jo eldre man er, jo mer tjener man og mindre låner man. Og studenter i storbyer både låner mer og tjener mindre enn resten av landet.

Gutta har mer gjeld

Totalt har mannlige studenter mer studiegjeld enn kvinner. En norsk gjennomsnittsstudent har 128.000 kroner i studielån - guttene har 133.000, jentene 124.000.

Og de som har mest gjeld? Det er BI-studentene, med 151.000 hver.

I 1998 bodde åtte prosent av studentene hos foreldrene, i 2005 en prosent færre. De fleste som bor hjemme forteller at de bor gratis.

Fire av ti studenter mottar pengestøtte fra foreldrene, men summene varierer veldig. Ni prosent av alle studentene har fått mer enn ti tusen kroner hos foreldrene.

Her er det flere gutter som får mer penger oftere enn jentene.

Lånekassen er hovedinntektskilden for to av tre studenter, mens inntekt fra eget arbeid er viktigste inntektskilde for en av fem studenter.

Kjøper bolig

Flere studenter i 2005 eier egen bolig enn i 1998. En av tre studenter oppgir at de eier egen bolig, og det er flest jenter som kjøper hus: 35 prosent, mot bare 21 prosent av guttene.

Kvinnelige studenter oppgir også å ha høyere boutgifter enn mannlige. I gjennomsnitt bruker jentene 53.000 kroner i året på bolig, mens guttene slipper med 45.000.

Råteskader

Ikke overraskende betaler de som bor i studentboliger mindre enn de som leier privat eller eier.

Standarden er det tydeligvis så som så med - over en av ti studenter oppgir at de har fukt eller råte på et eller flere oppholdsrom.

Det kan kanskje ikke kunnskapsminister Øystein Djupedal gjøre så mye med, men han lover likevel å øke studiestøtten.

- Vår regjering har som et klart mål å prisjustere studiestøtten, noe den forrige regjeringen ikke foreslo. Vi har indeksregulert støtten i de to siste budsjettene, og vil fortsette å øke studiestøtten i årene som kommer, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal i en pressemelding.