Kvinnemishandlere kan gå fri

Politiforklaringen fra mishandlede kvinner kan ikke lenger brukes som bevis i en rettssal. - Gjerningsmenn som er skyldige kan gå fri, sier Hans-Petter Jahre, assisterende riksadvokat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som har bestemt dette, og domstolene i Norge har fulgt opp. Kvinner som er blitt mishandlet, trekker ofte anmeldelsen på grunn av trusler fra gjerningsmannen. Påtalemyndigheten har da hatt anledning til å føre saken selv, med kvinnens politiforklaring som et sentralt bevis. Men ikke nå lenger.

Problemet berører også gjengkriminalitet og narkotikasaker hvor vitner føler seg så truet at de ikke vil møte i retten. Høyesterett har, på bakgrunn av en dom ved menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, slått fast at det er tiltaltes rett at vitner avhøres i retten.

Lagmannsretten har gjentatte ganger avvist at politiforklaringer kan leses opp i rettssalen.

Nå ber assisterende riksadvokat Hans-Petter Jahre justisministeren ta spørsmålet opp i internasjonale fora med henblikk på å endre paragrafen i menneskerettighetskonvensjonen.

- I familievoldssaker kan en godt fremme sakene, men når offeret ikke tør vitne, og en ikke har anledning til å bruke offerets forklaring, kommer man ikke langt, sier Jahre.

- Vi kommer i en situasjon hvor vi har beviser som ikke kan brukes i retten. Dermed kan personer som er skyldige bli frikjent.

Verdiløs endring

Stortinget så i 1988 problemet med å få dømt menn som slår kvinner og barn, fordi kvinnene så ofte trekker anmeldelsen etter kort tid. Derfor endret de påtalereglene i straffeloven, og ga påtalemyndigheten anledning til selv å reise saken.

Dette ble sett på som et gjennombrudd for å få dømt flere menn i de typiske familievoldssakene.

- Endringen Stortinget gjorde i 1988 er verdiløs. Vi har ingen sak å prosedere, hvis vi ikke kan lese opp kvinnens forklaring, sier statsadvokat Lars Frønsdal.

Over norsk lov

Assisterende riksadvokat sier at folkeretten står over norsk lov i dette tilfellet. Han mener man kan avhjelpe problemet et stykke på vei når det gjelder narkotikasaker og kriminelle gjenger, ved at Stortinget tillater anonym vitneførsel og ved at en tillater kontroversielle etterforskningsmetoder som romavlytting og telefonkontroll.

- Dette er ikke noen løsning i familievoldssaker?

- Nei. Der er man avhengig av forklaringen fra fornærmede når hun ikke vil møte i retten.