Kvinnen bak Jens

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JENS STOLTENBERG kastet av seg stempelet som politisk pingle da han nektet å bøye av for Thorbjørn Jagland. Men kampen mot Jagland vil i ettertid framstå som en lett ettermiddagsøkt i forhold til jobben som skal gjøres nå. For det første må han sørge for at en del av velgerne Ap har mistet, kommer tilbake. De fleste er nok tapt for alltid - men noen må han greie å få inn i folden igjen. For det andre må han skaffe Ap venner i Stortinget. Det er en 100 år lang tradisjon med å ignorere andre partier han skal overvinne. Riktignok har både Jagland og Stoltenberg og andre tidligere ledere snakket om samarbeid. Men her som på andre områder teller både ord og gjerninger. Det gjør ikke inntrykk å snakke om samarbeid hvis man hver dag synder mot det.

ARBEIDERPARTIETS definisjon av samarbeid har til nå gått ut på at andre partier viljeløst må fraskrive seg egne standpunkter og gjøre Ap's til sine. Et 40-prosentparti kunne oppnå en del med en slik strategi. I dag vil Ap bli møtt med latter, noe Jens fikk føle under barnehageforliket. Der styrte Frp og SV retningen, mens Ap fikk valget mellom å melde seg ut eller å jenke seg. Ap's deltakelse i barnehageforliket er et tegn på at nye holdninger kan vokse fram tross murring fra «gamlekara» representert ved Yngve Hågensen og Grete Knudsen.

OM ETT ÅR er det kommune- og fylkestingsvalg. Et resultat i overkant av 20 prosent er elendig, men til å leve med for den da nyvalgte lederen. Men han må vise at han er i stand til å stake ut en retning. Til nå har Jens maktet lite annet enn å kjede oss i hjel. Det er nesten ikke til å tro at mannen ikke har valgt ut en sak eller to han kan kjempe for og vise at han brenner for. Han leder Stortingets største opposisjonsparti, men han framstår langt fra som den viktigste opponenten til regjeringen. Carl I. Hagen ligger milevidt foran ham, og Kristin Halvorsen har tatt ham igjen med et par runder og framstår som den ledende politikeren på venstresida. En Ap-leder som er Stortingets tredje viktigste opposisjonspolitiker, vil ikke klare å gjenreise partiet.

STORTINGSVALGET om tre år vil bli et vinn eller forsvinn for Jens. Og da er ikke oppslutningen fra velgerne det aller viktigste. Han må klare å gå fram fra sist valg, men langt viktigere er det at han er i stand til å skape et troverdig regjeringsalternativ. Med rundt 20 prosent av stemmene kan ikke partiet lenger gå til valg på en rein Ap-regjering. Derfor er Jens mer avhengig av Kristin Halvorsen enn hun er av ham. Veien til regjeringsmakt for SV går gjennom samarbeid med Ap, men SV tåler fint en valgkamp til hvor partiet ikke er sentrum for regjeringsspekulasjoner. Ap, derimot, tåler ikke en valgkamp - den første etter 1928 - hvor partiet ikke er et sannsynlig regjeringsparti etter at stemmene er talt opp. For å unngå det må Jens ha skapt en sannsynlig regjeringsplattform før valgkampen i 2005.

KRISTIN HALVORSENS posisjon som Norges mest populære politiker ved siden av Carl I. Hagen er en trussel mot Arbeiderpartiet. Samtidig er SV så stort at Ap ikke kan overse partiet hvis de skal ha noe håp om å få til en stabil regjering. Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen har - uten å rope høyt om det - jevnlige møter for å diskutere politikk og felles synspunkter i mange saker. Det er noe helt nytt. Og på mange måter etter modell fra John Lyng, som i begynnelsen av 60-åra drev sin tillitskapende virksomhet som endte i den første borgerlige samarbeidsregjeringen. Men for Jens holder det ikke med Kristin alene, han må samtidig tenke langsiktig i forhold til Kristelig Folkeparti. Dersom Høyre, heiet fram av Carl I. Hagen, fortsetter å presse den politiske livslykken ut av Bondevik med skatteletter og sulteftring av kommunene, vil Bondevik helt av seg selv forlate høyresida. Da må Jens ha gjort jobben på forhånd og stå klar til å friste KrF.

DET VERSTE som kan skje Jens er at han ikke klarer å endre holdningene i Ap, slik at partiet fortsatt framstår som umulig å samarbeide med. Med et valgresultat langt ned på 20-tallet og uten en realistisk strategi for å skape en koalisjon etter valget i 2005, må Jens finne seg ny jobb og Ap ny partileder. Bak enhver mann står det en kvinne, heter det. Jens Stoltenberg trenger Kristin Halvorsen.

Hun kan bli kvinnen bak Jens Stoltenbergs comeback som statsminister.