Kvinnen bak Sejer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går forsvant Konrad Sejer fra TV-skjermene. Han ser seg altså ikke lenger tilbake. Men på vegne av ham og sitt store publikum ser Karin Fossum framover. For til høsten (hun håper å rekke det) kommer nok en kriminalroman med den innadvendte og sympatiske politimannen fra Drammen i hovedrollen. Denne gangen er ikke gjerningsmannen en tragisk skikkelse. For ute på landsbygda skjer en skrekkelig drapssak. Og drapet er unødig stygt.

Etter å ha høstet overdådige kritikker med romanen «De gales hus» («...et vulkanutbrudd av en roman (...) de fire kriminalromanene hennes, så glimrende de enn måtte være, har vært en slags forberedelse til dette...») er Karin Fossum tilbake i sjangeren hun elsker å skrive. Bøkene om Konrad Sejer skriver hun nemlig i ren glede.

Hun er også glad for måten bøkene hennes er filmatisert på og fryder seg over skuespillerprestasjonene i TV-serien «Se deg ikke tilbake». Jo da, det var et sjokk å høre Bjørn Sundquists Sejer snakker nordnorsk, men det var også den eneste terskelen å komme over. Og hun innrømmer at hun stilte høyst ufrivillig opp som statist i begravelsen i episode tre. Men alt har gått bra, manus og regi er vel ivaretatt. - Bøkene mine er ikke hellige kuer, og at noen har tent nok på historiene til å lage film og TV er jeg bare glad for, sier Karin Fossum til Dagboka.

Hun ler hjertelig av å bli kalt krimdronning, det er rett nok smigrende å bli likt og verdsatt. Men hun påpeker at bare fire av hennes ni bøker er kriminalromaner, og at dronningtittelen kan komme bedre med når hun fyller 70 år. Hun kommer heller ikke til å gi fra seg manusrettighetene, at noen skriver «videre» på hennes historier. Sånn som svenskene gjorde med Maj Sjöwalls tillatelse. Fossum er i «menigheten» til det svenske krimekteparet og mener «Roman om en forbrytelse» står som en lysende søyle i kriminallitteraturen. Først da hun var ferdig med å skape sin romanhelt Sejer, så hun at han hadde visse likhetstrekk med Martin Beck.

Ikke at det gjorde noe. For Konrad Sejer var i utgangspunktet tenkt å være en framfusende bølle. Først underveis utviklet han de trekkene som gjorde forfatteren glad i ham: det litt gretne innadvendte sinnelaget, men med et varmt hjerte og intuitive evner som etterforsker. En skikkelse som Bjørn Sundquist har forsynt med ytterligere en porsjon humor.

Og som kanskje borger for en ny kontrakt. Når Konrad Sejers neste sak er ferdig ført i pennen, og noen finner grunn til å filmatisere den.