Kvinnene så henne

Jeg tror mange kvinner i New Hampshire så seg selv i Hillary da hennes arbeid ble oversett og nedvurdert av konkurrentene, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MANCHESTER, NEW HAMPSHIRE (Dagbladet) Hillary Clinton sto med ryggen mot veggen og stirret ned i en dyp politisk avgrunn. Meningsmålingene spådde en tosifret triumf for Barack Obama. Obama var begynt å gli inn i rollen som favoritt. Litt mer forsiktig, litt mer utilgjengelig, litt mer på vakt mot å gjøre feil som kunne true ledelsen. Og kanskje underbevisst, i ferd med å ta seieren på forskudd.

Talen som Barack Obama holdt da han hadde tapt New Hampshire til Hillary Clinton, tyder på det. Den var godt forberedt. Den var bygget opp omkring et seierstema, et refreng: «Ja, vi kan». Den var gjennomarbeidet og innøvd ned til siste stavelse og tonefall. Den var kort og godt glitrende og forførende.

Men han traff ikke tonen. Utstrålingen var mørkere og smilet var ikke så strålende og bredt.

Han gjorde seg kjapt ferdig med gratulasjonen til Hillary Clinton for hennes «hardt tilkjempete seier». Det var lite sjenerøst og ikke i tråd med hans beskrivelse av seg selv som en annerledes og inkluderende politiker.

Deretter gikk han over til å holde den seierstalen som meningsmålingene hadde varslet at han ville få muligheten til. Men meningsmålerne bommet med opp til femten prosent på resultatet for Hillary Clinton. I stedet for en seier til Obama på 13 prosent som ville ha gjort hans valgnatttale til en ny slager, tapte Obama.

Den innøvde seierstalen fikk Obama til å virke regissert og kontrollert samtidig som kommentatorene hamret inn at det var glimtene av en varmere og menneskeligere Hillary Clinton som hadde mobilisert kvinnene i New Hampshire til å stemme på henne.

Stemningsskiftet som plasserte meningsmålerne i skammekroken, tilskrives nå to episoder i slutten av valgkampen: Det ene var da hun fikk spørsmålet under TV-debatten på lørdag om å kommentere at hun var dårligere likt blant velgerne enn Barack Obama. «Det sårer følelsene mine å høre det, men jeg skal forsøke å fortsette likevel», sa hun med et smil.

«Du er mer enn godt nok likt», sa Barack Obama og hørtes ut som en fraskilt ektemann idet han leverer bidragssjekken, som en kommentator formulerte det.

Det andre øyeblikket var da Hillary fikk spørsmålet om hvordan hun klarte å stå opp om morgenen til enda en ny valgkampdag. «Det er ikke lett», svarte hun med tårer i øynene og knekk på stemmen. Øyeblikket virket ekte, ukontrollert og har rullet og gått på YouTube og alle nyhetssendinger siden.

Men dagen etter Clintons seier er det ingen som sikkert vet hvorfor kvinnene i New Hampshire gjorde noe helt annet enn kvinnene i Iowa og møtte opp for å gi sin støtte til den kvinnelige presidentkandidaten og ikke den karismatiske, svarte mannen. Valgdagsmålingen viser at et flertall kvinner rangerte økonomi øverst som begrunnelse for sitt valg, og det er godt nytt for Hillary.

Begge episodene som viste en mer sårbar Hillary, kan ha hatt betydning for noen. Men jeg tror det som i større grad mobiliserte kvinnene, var at all Clintons erfaring og det hun har gjort for barn, kvinner, sårete soldater og arbeidere som landets førstedame og siden som senator, ikke ble verdsatt i sammenlikningen med den veltalende konkurrenten Barack Obama.

Jeg tror mange kvinner reagerte på den tydelige og nesten nedlatende mangelen på anerkjennelse for en kvinnes innsats som både John Edwards og Barack Obama uttrykte da de reduserte Clinton til en representant for «status quo» mens de sto for «forandring».

Mange kvinnelige velgere kan ha gjenkjent sine egne mange timer med usynlig, usett og lite verdsatte innsats i nedvurderingen av det Hillary Clinton har gjort og oppnådd. Kvinnene så en seriøs, hardt arbeidende, intelligent og omsorgsfull kvinne som ble beskrevet som nerdete, gneldrete og kald, og kjente seg igjen. De har selv opplevd at engasjement og temperament er blitt møtt med et «Du er så søt når du er sint», eller den motsatte, «Du er ikke pen når du er så sint».