LEIES INN: 22 000 arbeidere i helse- og omsorgssektoren leies inn fra egne enkeltpersonforetak som konsulenter.
Illustrasjonsbilde.
Foto: Heiko Junge / SCANPIX
NB Modellklarert.
LEIES INN: 22 000 arbeidere i helse- og omsorgssektoren leies inn fra egne enkeltpersonforetak som konsulenter. Illustrasjonsbilde. Foto: Heiko Junge / SCANPIX NB Modellklarert.Vis mer

Innleide konsulenter i helse- og omsorgsbransjen

Kvinnens søksmål mot staten kan få konsekvenser for hele omsorgsbransjen

Det finnes 22 000 enkeltpersonforetak i helse- og omsorgssektoren i Norge. Nå saksøker en kvinne Skatteetaten, som insisterer på at hun i realiteten er en vanlig arbeider.

(Dagbladet): En kvinne har saksøkt staten, fordi Skatteetaten nekter å beskatte henne som et enkeltpersonforetak.

Norges største fagforening for helsearbeidere, Fagforbundet, er sterkt kritiske til bruken av innleide konsulenter fra enkeltpersonforetak.

Aleris, som er en av de største private helseaktørene i Norge, betaler kvinnens advokatutgifter, slik at saken kan bli prøvd for retten.

Utfallet av rettssaken kan få konsekvenser for hele omsorgsbransjen, ifølge Erik Sandøy, administrerende direktør ved Aleris Omsorg Norge.

- Særlig for konsulentene, dersom staten går seirende ut. De må da vurdere å gå inn i et fast arbeidsforhold eller endre organiseringen av konsulentvirksomheten sin, sier Sandøy.

- Føler seg presset

- Dette undergraver ikke bare den norske modellen, men det meste vi står for i det norske samfunnet, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

KRITISK: Mette Nord, leder i Fagforbundet. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
KRITISK: Mette Nord, leder i Fagforbundet. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet Vis mer

Nord er selv utdannet hjelpepleier. Hun mener at framveksten av private aktører i helse- og omsorgssektoren har skapt en situasjon der arbeidere føler seg presset til å opprette enkeltmannsforetak.

- Vi har blitt kontaktet av medlemmer som har trodd at de skulle signere en vanlig arbeidskontrakt, men så har det egentlig vært et formular om å registrere seg som enkeltmannsforetak. Disse bedriftene spekulerer i å gi sine «konsulenter» noe høyere timesats, men fraskriver seg samtidig alt ansvar som arbeidsgiver, sier Nord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utenfor loven

Ifølge Nord mister personer i enkeltmannsforetak alle retter som arbeidstaker, som rett til sykepenger eller pensjon. De faller også utenfor Arbeidsmiljøloven. Dermed risikerer de blant annet å måtte jobbe lengre vakter, og at arbeidsforholdet opphører uten oppsigelsestid.

Nord mener rettssaken som starter mandag er prinsipielt viktig.

- At Skatteetaten mener at saksøker i realiteten er en vanlig ansatt, og ikke et enkeltpersonforetak, bekrefter det vi hele tiden har ment. At folk som utfører arbeid som ikke er av forbigående karakter, skal behandles som ordinære arbeidstakere, sier Nord.

Bekymret for kompetansen

I dag finnes det 22 000 enkeltmannsforetak innenfor helse- og omsorgssektoren i Norge, ifølge Kapital.

- Særlig de siste årene har vi sett en stor framvekst av enkeltmannsforetak, sier Nord.

Mange av de innleide konsulentene jobber ved omsorgsboliger, der beboerne av ulike grunner ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Nord er bekymret for den faglige utviklingen.

- De er bare ansvarlig for seg selv, det er ikke lenger et arbeidskollektiv der man utveksler kunnskap og erfaring. Dersom kvaliteten på tjenesten blir dårligere, vil det ramme noen av de svakeste i samfunnet. Personer som vanskelig vil kunne si fra om dårlige forhold, sier Nord.

- De ønsker det

Også Sandøy i Aleris mener det er viktig at saken prøves for retten.

Han mener bransjen for psykisk omsorg har en tradisjon for å benytte seg av innleide konsulenter, for eksempel gjennom enkeltpersonforetak.

- Vår hovedregel er at vi skal ansette folk i fast stilling, men det er en del som ønsker å være selvstendige konsulenter, sier Sandøy.

Dagbladet har vært i kontakt med Skatteetaten, som ikke vil uttale seg før en dom har falt i saken. Verken om det konkrete søksmålet, eller generelt om regelverket.

- Maskerte arbeidere

- Det er gledelig at saken skal prøves for retten, sier Elin Ørjasæter, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og forfatter av flere bøker om ledelse og arbeidsrett.

GLAD: Elin Ørjaseter mener det er bra saken skal prøves for retten. FOTO: Frida Marie Grande.
GLAD: Elin Ørjaseter mener det er bra saken skal prøves for retten. FOTO: Frida Marie Grande. Vis mer

Ifølge Ørjaseter kjenner hun godt til liknende tilfeller fra den private omsorgsbransjen, som de fagforeningen beskriver.

Hun kaller de innleide konsulentene for «maskerte arbeidere».

- De er maskert som selvstendig næringsdrivende, men i realiteten er de ordinære arbeidstakere, sier Ørjasæter, og legger til:

- Jeg er på ingen måte imot at folk skal få jobbe som selvstendig næringsdrivende, men da må de ikke i realiteten være noe annet, sier Ørjasæter.

- Sov i timen

Ørjaseter mener at både politikere og fagforeningene har sovet i timen.

- Kommunene har fått et omsorgsansvar som de ikke håndterer, og de har fått kastet urealistiske krav etter seg. I den situasjonen kommer private aktører til som engler, menerØrjasæter..

Uenig i kritikk

Sandøy i Aleris kjenner seg ikke igjen i kritikken.

- Jeg synes ikke at Fagforbundet tar hensyn til virkeligheten. En vesentlig del av den kompetente arbeidsstyrken ønsker å jobbe som konsulenter. Det er deres valg, sier Sandøy.

Sandøy er også sterkt uenig i at den faglige kompetansen kan svekkes av konsulentvirksomheten.

- Jeg vil heller si at det er stikk motsatt. Våre konsulenter er faglig dyktige. De innehar en god relasjonskompetanse som gjør dem verdifulle for brukerne, sier Sandøy.

Han legger til:

- Vi har heller aldri presset noen til å opprette et enkeltpersonforetak.